Laura Veirs, Mono 8. feb 2010
Store mager og stor musikk. Baby Veirs må ha gode dager i mammas mage.
Del på Facebook11.02.10
Relaterte sider:
Tekst: Hanne Sveen
Foto: Bjørnar Håland
Det var litt av et under at det var plass til Laura Veirs på Mono tirsdag. Lokalet var fullt som vanlig. I tilegg tok hun, i overkant gravid, mer plass enn de fleste andre. Ikledd en moderlig prikkete kjole med gitaren balanserende oppå den store magen, sjarmerte hun med manglende geografikunnskaper, fnising mellom låtene, frykt for isbjørner og ikke minst vakker musikk.
Etter å ha overvært en lettere usexy solo-oppvarming av en av bandmedlemmene var det deilig å få servert Veirs på sitt beste. Live leverer hun mer trøkk enn på plate, noe som kler låtene godt. Det kan fort bli likt og monotont uten den ekstra dynamikken som hun klarte å tilføre live. En annen vellykket endring fra plate til konsert var at fiolinen lå mye lengre frem i lydbildet. Liz Alex Guy var fabelaktig til å håndtere instrumentet, og jeg måtte flere ganger bare lukke øynene for å ikke miste en tone. Du vet du hører noe bra når du tenker at denne låten håper jeg aldri slutter.
Det var et imponerende sett de dro frem denne kvelden. Lista kunne skilte med 14 låter og to ekstranummer. Ekstranummerene kunne de like gjerne spilt uten å gå av scenen først. Det blir fort litt klamt når det er så fullt at artisten ikke kommer mer enn en meter vekk fra scenen, for å vente på at folk skal klappe dem opp igjen. En merkelig skikk.
At låtutvalget var bra er ikke så overraskende da hun har en god katalog å velge fra. Høydepunktene var for min del "When you give your heart" og "July Flame" fra det nye albumet med samme tittel.
Mot slutten av konserten var det klart for allsang. Jeg har aldri vært noen fan av å synge i kor, og dette ble litt mye ten sing for min smak. Publikum ble delt i to og fikk forskjellige deler å synge, i tillegg skulle det øves først. Jeg går på konsert for å høre på folk som kan synge, og ikke for å stå å sjenere naboen med mine heller begrensede sanggaver. Men, det virket som om resten av publikum var fornøyd, så da overlevde de vel. Publikum var i grunnen i særdeles godt humør under hele konserten. Særlig låtene fra den nye skiva fikk veldig bra mottakelse.
Vi får håpe at lille mini Veirs holder seg i magen på mor frem til termin, så hun får fullført turneen. Med så mye fin musikk rundt meg, ville i hvert fall ikke jeg hatt hastverk med å komme meg ut.
comments powered by Disqus
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
Skikkelig klasse over denne omtalen gitt. Høyner nivået på norsk musikkjournalistikk mange hakk, og lysten til å lese Groovepuntumno betraktelig....