Port O'Brien, Parkteatret 27. november
Port O’Brien leverte en konsert som gikk fra et stort gjesp, via en låtramponering, til noen virkelig store øyeblikk.
Del på Facebook29.11.09
Foto: Bjørnar Håland
Det er lenge siden jeg forlatt en konsert og følt meg så bitter og så snytt som jeg gjorde på Parkteatret denne gangen. Men det var heldigvis ikke på grunn av verken Port O’Brien eller oppvarmingen Brightblack Morning Light. Feilinformasjon gjorde at Brightblack Morning Lights siste toner fikk være lydsporet til min ankomst, og skuffelsen var ikke akkurat liten.
Om dette hevet forventningene til at Port O’Brien måtte levere gull for å unngå en komplett bortkastet aften er ikke godt å si, men det tok litt tid for de sympatiske folkrockerne å komme i gang. At bandets særdeles karismatiske Cambria Goodwin var syk og ikke med på konserten gjorde ikke skuffelsen mindre, men så snart de ble så varme i trøya som de burde være så ble det flott som bare det. Det er til tider forrykende morsomt å være på konsert med Port O’Brien, selv om virkemidlene i stor grad er billige. Likevel er de effektive som lite annet.
De har de øyeblikkene hvor de i utgangspunktet kan høres så ordinære ut som de bare vil, men de makter likevel å få det til å høres friskt og delikat ut. Låten Oslo Campfire var et godt eksempel på dette. Men når de dro til med en smått hyperaktiv versjon av herlige My Will Is Good så ble det litt klamt. En låt som kjapt kunne blitt høydepunktet i settet, ble heller halvveis ramponert.
Men I Woke Up Today hadde rett og slett vært verdt turen alene. Bandet inviterte alle som ville opp på scenen for å danse og det ble stemning Parkteatret neppe har opplevd maken til på lenge. Og det er den man forlater med. Det endte med en stort sett vellykket feiring av bandets tredje album, Threadbare, i tillegg til flere hyggelige tilbakeblikk til All We Could Do Was Sing fra i fjor.
De har åpenbart fått et godt forhold til Norge også, så man kan sikkert se frem til flere slike kvelder. Men neste gang bandet inviterer så mange mennesker opp på scenen så bør de passe på at det ikke blir tomt foran scenen når alle har kommet seg opp.
comments powered by Disqus
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
Du gikk ikke glipp av noe stort da du ikke fikk med deg Brightblack Morning Light. Det var noe av det sjabreste innen musikk jeg noen gang har hørt.