• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

Kongsberg Jazzfestival: Matiné: Jazzkammer, Kim Hiorthøy, Alexander Rishaug, EnergiMølla, 3/7-03

Trespann fra Smalltown Supersound reflekterer selskapets bredde og profil.

Carl Kristian Johansen 

Del på Facebook03.07.03

EnergiMølla var et godt egnet lokale for matinékonsert denne ettermiddagen. Historisk sett et sted for å omgjøre vannkraft til elektrisistet, denne gangen brukt til å omgjøre elektrisitet til musikk.

Jazzkammer: Duoen Lasse Marhaug og John Hegre var vel i utgangspunktet hovednavn på plakaten. Ringrever i norsk støy som de er, startet de allikevel først. De åpnet med en ekstrem maskinell, hårete og loopet støy-"beat". Etter noen runder ble lydbildet utvidet med en høyfrekvent lyd som antydet melankoli, faktisk bikket det i korte øyeblikk mot en melodi. Den høyfrekvente linja forsvant fort, og det Jazzkammer vi kjenner fra Timex kommer til syne. Improvisert fram på laptops kommer og går ekstreme, buldrende lyder i høyt, og lavt, tempo. Satt i kontrast med mindre støyende partier antyder Jazzkammer ingen annen formmessig logikk eller referanseramme enn seg selv. Gjenklangen hos publikum var mer eller mindre hoderystende, og en del mennesker forlot EnergiMølla. Dette var aberet med programmeringen, Hiorthøy og Rishaug hadde fortjent en fullsatt sal. Men allikevel, dette er kompromissløs musikk fremført på en kompromissløs måte, og Jazzkammer støter fra seg noen. Lyden av et mektig og kraftfult Jazzkammer har på andre en rensende effekt.

Kim Hiorthøy: Slacker-kunstneren, grafikeren og filmskaperen skaper også elektronisk musikk. Gjennom albumene Hei og Melke har Hiorthøy på mange måter segmentert seg mot den lettere tilgjengelige delen av norsk elektronika gjennom sin flørt med teknorytmer, synthsamples og vokalstrekk. Dette var også karakteristika dennen gangen. Men Hiorthøy er mer nyansert enn dette. Han stod bak et sett som var mindre låtorientert enn hans to skiver, og bygget møysommelig opp lengre melodier som befinner seg i den lysere delen av frekvensspekteret. Gjennomgangstrekk er den klikk-aktige rytmen (som kan minne om lyden man får ved å slå med en stikke på kanten av en skarptromme), og drum'n'bass,- og breakbeat-aktige rytmemønstre. Dette ligger til grunn for små utflukter gjennom samplede telefonsamtaler eller monologer, synthstrekk nogenlunde datert til midten av 80-tallet, samt litt støy glitch-elementer. To av Hiorthøys kjennetegn er lekenheten og det upretensiøse, og ved hjelp av disse egenskapene har han funnet sitt sound. Hiorthøys musikk er lettere å lytte til, og han er i besittelse av en klar signatur som kan skimtes i alle uttrykksformene han behersker.

Alexander Rishaug: Hans plate Panorama, som ble sluppet for ett år siden, satte Rishaug på kartet som elektronisk lydkunstner. Panorama er et mangfoldig album som inneholder svært mange elementer, og Rishaug kom godt til sin rett innenfor den beskrivelsen under denne konserten. Et viktig trekk sentralt for hans opptreden; han projiserte laptopvinduet til et lerret slik at publikum kunne følge hvert eneste museklikk. Dette har flere funksjoner;
-han viser at elektronisk musikk ogå er en visuell kunst i den forstand at musikken gjenspeiles i kurver, grafer, pulser og diagrammer. Musikken blir skapt gjennom å manipulere disse visuelle bildene, det vil i praksis si at man både tenker og jobber visuelt.
-synliggjøringen av denne prosessen er opplysende for publikum
-det åpner for en dialog med publikum som elektronikascenen tidligere har manglet, og avslører hva slags redskaper han jobber med, hva som er forhåndsprogrammert, og hva som skjer underveis.
Innholdsmessig befinner Rishaug innenfor det samme brede spekteret han viste på Panorama. Hovedtrekkene kan oppsummeres i ambiente, og tidvis tunge, lydlandskaper (som altså denne gangen ble visualisert), brutt opp eller supplert med støypartier, og lydelementer som tangerer Ovals eksperimentering med lyden fra CD-plater med ødelagt overflate. Rishaugs musikalitet ligger i kontrasten mellom vakker ambiens og støy, og helhetsinntrykket av denne opplevelsen forteller meg at denne mannen har et enormt musikalsk potensiale. La oss håpe det kommer mer fra denne kanten snart.