Molde jazzfestival: Terje Rypdal med Trondheim Jazzorkester - Bleak House

Moldejazz 16. juli 2007, Bjørnsonhuset. Årets Moldejazz ble dratt i gang av den lokale gitarlegenden Terje Rypdal og intet mindre enn en urfremføring av den snart førti år gamle platen Bleak House.

Bleak House var Rypdals platedebut under eget navn, og har siden blitt en nisjeutgivelse blant kjennerne. Og samme dag som konserten ble fremført, hadde Universal Music offisiell slippdato for nyslipp av platen, et nytt opptrykk fra 1999.

Bak Rypdals rygg sto et helt Trondheim Jazzorkester og formet konserten slik man vil tro det høres ut når et storband spiller gammelt stoff på nytt. Fra originalbesetningen var også Terje Venaas å finne på bass, samt Knut Riisnæs på saksofon, som sto for kveldens orkesterarrangement. Tidlig på nittitallet begynte Rypdal å samarbeide med trompetisten Palle Mikkelborg i forskjellige konstellasjoner, og den krumryggede dansken fremsto som et positivt supplement til uttrykket fra 1968.

Av andre nye musikere i kompet satt nå Paolo Vinaccia bak trommene, og ved tangentene fant vi Ståle Storløkken. Spesielt sistnevnte forbindes nok lettere med støyimprovisasjon enn med jazzaktig bluesstorband fra sekstitallet, men han gjorde en god jobb i dette bandet, og særlig moro var det å høre ham spille blueskor på B3-orgel.

En del i salen gledet seg nok stort over gjensynet med Bleak House, for eksempel kom det en begeistret latter fra sidemannen idet Rypdal jamret ut første strofe i åpningslåta. For oss som er en generasjon yngre, var nok konserten en mer objektiv opplevelse, og musikalskteknisk sett var dette en noe variert forestilling.

Rypdal har blitt en eldre herre som må sitte når han spiller, og som antakeligvis har hatt bedre kontroll over effektboksene sine før. For meg som satt på rad to og hadde full oversikt var dette et uromoment, hvor spillet tidvis bar preg av at spesielt delayinnstillingen ikke var finpusset for kvelden. Fraseringene satt rett og slett ikke helt overbevisende, slik som i det aller første riffet, og dessverre gikk inntrykket en del ned på grunn av både dette og andre små overraskelser underveis. Også i forhold til orkesteret kunne det tidvis virke som at stoffet kanskje var nytt for mange, og at prosjektet kunne trenge mengdetrening for å fremstå komplett.

Men som helhet var konserten en flott opplevelse, som med god dynamikk og både enkeltsoli og duetter ga et fullsatt Bjørnsonhus en verdig start på en ny festivaluke.



comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Shining - Blackjazz

(Indie)

Uansett hvor gammel du er bør du nesten få tillatelse fra mammaen din til å høre på dette.

Flere:

The Samuel Jackson Five - Same, Same, But Different
Diverse artister - I Love Techno: 10 Years - The Classics