Molde jazzfestival: Terje Rypdal med Trondheim Jazzorkester - Bleak House
Moldejazz 16. juli 2007, Bjørnsonhuset. Årets Moldejazz ble dratt i gang av den lokale gitarlegenden Terje Rypdal og intet mindre enn en urfremføring av den snart førti år gamle platen Bleak House.
Del på Facebook17.07.07
Bleak House var Rypdals platedebut under eget navn, og har siden blitt en nisjeutgivelse blant kjennerne. Og samme dag som konserten ble fremført, hadde Universal Music offisiell slippdato for nyslipp av platen, et nytt opptrykk fra 1999.
Bak Rypdals rygg sto et helt Trondheim Jazzorkester og formet konserten slik man vil tro det høres ut når et storband spiller gammelt stoff på nytt. Fra originalbesetningen var også Terje Venaas å finne på bass, samt Knut Riisnæs på saksofon, som sto for kveldens orkesterarrangement. Tidlig på nittitallet begynte Rypdal å samarbeide med trompetisten Palle Mikkelborg i forskjellige konstellasjoner, og den krumryggede dansken fremsto som et positivt supplement til uttrykket fra 1968.
Av andre nye musikere i kompet satt nå Paolo Vinaccia bak trommene, og ved tangentene fant vi Ståle Storløkken. Spesielt sistnevnte forbindes nok lettere med støyimprovisasjon enn med jazzaktig bluesstorband fra sekstitallet, men han gjorde en god jobb i dette bandet, og særlig moro var det å høre ham spille blueskor på B3-orgel.
En del i salen gledet seg nok stort over gjensynet med Bleak House, for eksempel kom det en begeistret latter fra sidemannen idet Rypdal jamret ut første strofe i åpningslåta. For oss som er en generasjon yngre, var nok konserten en mer objektiv opplevelse, og musikalskteknisk sett var dette en noe variert forestilling.
Rypdal har blitt en eldre herre som må sitte når han spiller, og som antakeligvis har hatt bedre kontroll over effektboksene sine før. For meg som satt på rad to og hadde full oversikt var dette et uromoment, hvor spillet tidvis bar preg av at spesielt delayinnstillingen ikke var finpusset for kvelden. Fraseringene satt rett og slett ikke helt overbevisende, slik som i det aller første riffet, og dessverre gikk inntrykket en del ned på grunn av både dette og andre små overraskelser underveis. Også i forhold til orkesteret kunne det tidvis virke som at stoffet kanskje var nytt for mange, og at prosjektet kunne trenge mengdetrening for å fremstå komplett.
Men som helhet var konserten en flott opplevelse, som med god dynamikk og både enkeltsoli og duetter ga et fullsatt Bjørnsonhus en verdig start på en ny festivaluke.
comments powered by Disqus
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp