Konsert: Ice Cube, Rockefeller 26. juli.

Vår anmelder kan rapportere om en blodtight og opplagt Ice Cube på et fullsatt Rockefeller.

Jeg skal være helt ærlig. Jeg var skeptisk. Jeg var det. De siste månedene har jeg nemlig blitt skuffa av både rappere så vel som publikum når større rappere har kommet til byen. Ha samtidig i mente at det er snakk om en lørdag midt i felleferien, en potensielt sliten rapper som hadde siste turnédag i Oslo og som i tillegg ikke hadde kommet med sånn veldig mye de siste fem åra. Jeg gleda meg egentlig ikke på forhånd.

Jeg tok temmelig feil.

Allerede før Ice Cube hadde vist seg på scenen ennå kokte Rockefeller, og ikke bare fordi det var en av de varmeste kveldene i Oslo noensinne. Fra Ice Cube bælja I started this gangsta shit/And that's the motherfucking thanks I get? (mens en av de mest pompøse inngangene på en Rockefeller-konsert noensinne ljomet ut av høyttalerne) viste publikum en kjærlighet til west coast-legenden Ice Cube som er milevis fra hva din vanlige rap-artist er i nærheten av å få her til lands. Gamle Torggata bad var faktisk nær ved å eksplodere når Cube gikk på til Natural Born Killaz med Westside Connection-medlem W.C. 30 grader ute og kanskje 50 inne så altså ikke ut til å hemme verken publikum, Cube eller W.C.

For vi kan like godt innrømme det med en gang: Cube drepte det.

Etter å ha sett både Rick Ross og Three Six Mafia levere halvslappe konserter foran skammelig glisne konsertsteder de siste månedene var det godt å se en blodtight og opplagt Ice Cube med en av verdens råeste hype-men ved siden av seg.

Cube har en tilstedeværelse de fleste kan misunne ham, og en backkatalog fra helvete å lene seg på. I tillegg kommuniserte han overraskende bra med det takknemlige publikumet konserten igjennom. Mer enn et par yngre rappere har litt å lære av 38-åringen, for å si det pent. Legg til en feilfri setliste, og sjeldent god lyd til Rockefeller å være, og du sitter igjen med fint lite å sette fingeren på.

Natural Born Killaz rant ut i 30 sekunder av Hello før Cube påpekte at det var noe feil med lukta på Rockefeller. Selvsagt pot'en som mangla, for legenden. I det de første strengene og den fucka synthen i Smoke Some Weed fra Laugh Now-skiva pumpa ut over Rockefeller gikk det er unisont "ååååh" gjennom hasjentusaistene foran scenen. Og "åååh'et" gjentok seg konserten igjennom. Etter at Cube hadde fått ut litt frustrasjon over norske journalisters hang til å fokusere på film framfor musikk kjørte de to Los Angeles-ringrevene gjennom en vanvittig versjon av et av konsertens (mange) høydepunkter - Check Ya Self.

N.W.A-grunnleggeren kan selvsagt ikke komme utenom Straight Outta Compton og Gangsta Gangsta, fra verdens mest kjente rap-gruppes storhetstid. Men snarere enn å runke på gruppas minne og kjøre en eller annen billig Eazy-E-2-Pac-R.I.P-greie lot heldigvis Cube det bli med de to kuttene fra Straight Outta Compton. Mannen droppa dermed sikre låter som Fuck the Police og Express Yourself til fordel for flunkende nye , og overraskende sterke Gangstarap Made Me Do It, før han skrudde opp nivået ennå ett hakk. It Was a Good Day, Bitch Please, You Can Do It og Bop Gun kom på rekke og rad og gjorde de femten-tjue siste minuttene til noen av de sterkeste jeg har sett på lenge. Samtidig som Cube fortsatte å flørte med publikum, dele opp crowden og småprate om verden, seg selv og Los Angeles. Og prenta inn at det nye albumet er rett rundt hjørnet.

Do Yo Thang fra den kommende skiva ble et lite, unødvendig hvileskjær for "verdens farligste rapper", før han avslutta med Go to Church og selvfølgelig en fantastisk versjon av Gangsta Nation W.C dro på med en Crip-walk seanse de fleste kan glemme å se liknende av på norsk jord. Med et publikum som allerede hadde gått av skafte tre-fire låter tilbake hadde Gangsta Nation alene vær tnok til å få troa tilbake på at rap-konserter faktisk funker. Og med den drøye timen Cube hadde tilbakelagt på forhånd i bakhodet i tillegg får man bare håpa at Snoop og Dipset (og gud veit hvem som kommer til landet de neste månedene) legger like mye arbeid inn i konsertene sine som Ice Cube og W.C.

50 grader innendørs har aldri vært mer behagelig.

Cube spilte:
Natural Born Killaz
Hello
Smoke Some Weed
Why We Thugs (?)
Check Ya Self
Bow Down
Gangsta, Killa & Dopedealer
Straight Outta Compton
Gangsta Gangsta
Gangstarap Made Me Do It
It Was a Good Day
Bitch Please
You Can Do It (Put Your Back Into it)
Bop Gun (One Nation)
Do Yo Thang
Go to Church
Gangsta Nation


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Marissa Nadler - Little Hells

(Kemado)

Marissa Nadlers første popalbum kommer til sin rett, akkompagnert av flotte gjesteartister og ektefølte ballader.

Flere:

M.I.A. - Maya
The Gin & Tonic Youth - New Times