Kongsberg Jazzfestival: Ultralyd
Byorkesterets Hus - 070706: Interne spøker. Fra samtidsmusikk til hardcore.
Del på Facebook08.07.06
”Definitivt Norges feteste band”, sa en av gjengangerne blant publikum noen minutter før Byorkesterets Hus ble entret. Det ville helt sikkert ikke bli dommen om hele Norges befolkning fikk være med på beslutningen, men at bandet er forutbestemt større oppgaver og større publikum i framtiden er det liten tvil om.
Etter at Frode Gjerstad ble erstattet med Kjetil Møster (saksofon), har bandet gjort en mengde spillejobber og turneer i Norge og i Europa. De har rett og slett blitt et band som er mer synlig for publikum, og det er en god ting. Som så mye annet er også Ultralyd først og fremst en attraksjon på scenen. 
Bandet pleier å åpne konsertene sin med en komposisjon som leses av et partitur. Grunnlegger Kjetil D. Brandsdal (bass) er autodidakt og har aldri kunnet lese noter før han havnet i selskap med skolelysene Møster og Morten J. Olsen (trommer). En liten intern spøk blir til samtidsmusikk, og ikke stort mer enn en innledning til mer strukturert improvisasjon senere.
De store kickene kom med jevne mellomrom på Byorkesterets Hus, og for undertegnedes del var de først og fremst forbundet med partiene der trommer og saks fulgte hverandre i en slags hardcore-funk-rytme, mens Hana på gitar/effektbokser og Brandsdal med bue på basstrengene gjorde sine støygreier på toppen. I de fineste øyeblikkene relatert til denne formelen forsvarte Ultralyd uten problemer påstanden som innleder denne artikkelen.
De var også delvis introverte med mer stillferdige partier, uten at det egentlig blir kjedelig, men de fungerer mest som transportetapper til de energifylte eksplosjonene som styres av Olsens nennsomme stikker.
Det mest fascinerende med Ultralyd er sammensetningen av instrumenter som ser ut til å funke ekstremt bra, og det faktum at dette verken er rock, jazz, støy, hardcore, rent formelpreget eller fritt improvisert. Ultralyd er noe som låner elementer og teknikker fra alt dette, og de har funnet en egen signatur i skjæringspunktet.
comments powered by Disqus
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp