#6: Alle kluter til! Ole Ellefsæter som plateartist (del I)

Artistkarrieren til Ole Ellefsæter er et fascinerende avsnitt av norsk platehistorie. Hans liv som popstjerne var kort og hektisk, men han solgte titusener av plater... (del I av II)

Ivrige platesamlere har notert seg at vi har en rik underskog av idrettsplater her til lands. Hva er en idrettsplate? Ofte dreier det seg om et idrettslag eller klubb som utgir støtteplate, eller det er snakk om rene supporterprodukter hvor artister hyller fotballaget sitt eller lignende. Støtteplatenes regionale nedslagsfelt og geografisk begrensede salgsområde gjør idrettsplater til et særs uoversiktelig terreng. Hvis noen vil prøve seg som komplettister på området har de satt seg et mildt sagt ambisiøst mål. En undergren av støtteplatene er stevneplatene hvor diverse artister støtter idrettsarrangementer med vederlagsfrie framførelser. På denne måten har for eksempel Ridderrennet og Paralympics fått egne norske LP-plater.

Mer kuriøst enn støtteplatene er skikken med at idrettsutøvere selv utgir plater - ja, til og med sportskommentatorer som Kjell Kristian Rike og Bjørge Lillelien har utgitt egne singler. Dette var nok i utgangspunktet en konsekvens av den gryende norske kjendiskulten på 50 og 60-tallet med folk som Rolf Kirkevaag i spissen. "Syng med det nebbet du har"-mentaliteten bredte seg, det virket som kjendisstatus i seg selv kvalifiserte til plateinnspilling. Innen idretten kan vi nevne svømmeren og ungdomsidolet Lene Jensen som spilte inn LP rundt 1980, og selvsagt Gjermund Eggens Engerdalssang som var traver på Ønskekonserten i en årrekke!

Men over alle disse forsøkene på å forflytte karrieren fra seierspallen til hit-listene ruver en enslig kjempe, målt både i salgstall og popularitet - for ikke å snakke om fysisk korpus. Det dreier seg selvsagt om Ole Ellefsæter, helten fra fem-mila i Kollen og Olympiaden i Grenoble 1968. Vi skal la hans legendariske idrettskarriere ligge i denne sammenheng, men kan ikke legge skjul på beundringen for Oles autensitet og troverdighet som idrettshelt. Ole var, som atleter og idrettsfolk flest fram til 70-tallet, ekte saker. Seig trening og iherdig innsats ved siden av et vanlig borgerlig familie- og yrkesliv formet størrelsene i norsk skisports heltegalleri. Ikke noe høydehus, bloddoping, sponsormerking ned til underbuksa, krisepsykiatri, epidemisk kuldeastma, primadonnanykker og Gutta på Tur dengang. Nei, det var "siste indre og vekk me'n", for å låne et munnhell fra en annen vintersport. Etter seiersbrus og gullstol var det hjem til sagbruket, lageret eller snekkerfirmaet som tross alt ga sikkert utkomme og var den egentlige næringsveien til disse helter i rødt, hvitt og blått. Til og med Birger Ruud og Kupper'n hadde sivile yrker. Ingen Bjørn Dæhlie-Johan Olav Koss kjendistryne-karriere basert på spin-off produkter og "personlig merkevarebygging". Ole og gutta hadde kvae på nevene, møkk under negla, granskjegg i håret og visste hva stemplingsklokke, lån i Husbanken, nøysomhet og uhøytidelig sportsånd var for noe.

For undertegnede, som vokste opp i samme bygda som Ole Ellefsæter i årene etter hans største bedrifter, var det umulig å ikke betrakte ham som et betydelig referansepunkt hva egen bakgrunn angikk. Du var litt fra "samme bygda som Ole Ellefsæter". Under det årlige skoleskirennet var det Ole som sendte deg avgårde i løypa, var tidtager, konfransier og premieutdeler. Fra veien utenfor huset hans kunne du skimte den enorme samlinga av pokaler og trofeer gjennom stuevinduet. Hver sommer var Ellefsæter fast trekkplaster under det årlige Brummunddals-markedet ("Dala-Mart'n"). Den velkjente, høystemte røsten runget utover en folketett forsamling av trauste hedemarkinger. Og mest utrolig: Det var ikke spor av jantelov ute og gikk i forhold til Ole. Han var helten, mannen fra skogen som oppnådde verdensry for så helt ubesværet å vende tilbake til skogen og det folkedyp han var steget opp fra.

Med ett merkverdig stopp på veien: Artistkarrieren, et fascinerende avsnitt av norsk platehistorie. Oles liv som popstjerne var kort og hektisk, men han solgte titusener av plater, opptrådte landet rundt og poserte på bilder i noen habetter han tok seg skikkelig godt ut i. Ole var på sett og vis "anti-popstjernen", en skvær og likandes kar fra bygda, som med en Askeladds selvfølgelighet plukket opp mikrofonen og trakterte den som om han aldri skulle gjort noe annet. Hans plateproduksjon er relativt liten, en 8-10 singler, to LP-plater og en støtte-EP hvor vi blant annet kan høre Ole i passiar og samspill med Bjørge Lillelien. I senere år har han medvirket på ymse lokale kassett- og CD-utgivelser, mest kjent er vel hans samarbeid med Hedemarksgruppa Vandrerne. Ellefsæters 30 år etter platekarrieren har vært fylt med arbeid i skogen (Furnes Almenning ca. 10 km. nord for Brumunddal) og lokale opptredener i kraft av en slitasjefri status som "grammofonsjarmør" i lokalmiljøet. Historien om Ole Ellefsæter er delvis blitt til "Myten om Ole". Etter et ufrivillig utendørsopphold under en granlegg ble han til "Ole Uteligger", senere havnet han nesten i Åstaelva under isgang i vårflommen. I de siste åra har han gjort seg bemerket som talsmann for en av landets best bevarte kulinariske hemmeligheter - den uglesette pultosten.

I den selvbiografiske boken Alle kluter til (J.W. Cappelens Forlag, 1968) forteller Ole om hvordan platekarrieren kom igang. Han erindrer sin trekkspillende far og brorens forsøk med gitar fra oppveksten: "Når de to øvde sammen, pleide jeg å synge til".
Han utdyper: "Jeg hører også med til dem som liker å høre på Folkemusikkhalvtimen i radio. Er jeg hjemme søndag ettermiddag, går jeg i peisestua i kjelleren, tenner opp i peisen og slukker lyset mens jeg lytter. Det gir en slik trolsk, fin stemning".
Historien om Oles platekarriere er nær knyttet til villmarks- og heimstaddikteren Guttorm P. Haugen (f. 1911). Haugen bor i dag på Brumunddal Alders- og Sykehjem, men residerte inntil nylig i sin lille dikterstue oppunder åshellinga over Brumunddal med vid utsikt over Hedemarkslandskapet. Haugen hadde skrevt vers og stubber med motiv fra den lokale fauna og geografi fra 30-tallet av, men hadde en raptus som forfatter på 60- og tidlig 70-tall. Denne avstedkom en serie villmarksromaner i Fønhus-tradisjonen, en mengde noveller i Magasinet for Alle og ikke minst brorparten av de visetekstene Ole Ellefsæter skulle bygge sin platekarriere på. Haugen ble litt glemt på 70- og 80-tallet, men har fått sin renessanse de siste årene. Landbruksforlaget utga en omfangsrik samling av novellene hans (Lokket av naturen, 1995) og foreningen Guttorms Venner utga i samarbeid med Veldre Historielag den flotte Poetiske Viser til forfatterens 90-årsdag i 2001. Denne boka inneholder flere av "Ole-tekstene" i tillegg til eksempler på Haugens evner som maler. Bildene kretser om samme motivkrets som visene: Naturen, menneskene i elementene, det trolske og mystiske i skogen, skogsarbeiderens liv, tusser og troll.

Ole beretter i selvbiografien at han tidlig ble begeistret for Guttorm P. Haugens viser, men at han begrenset sine offentlige framføringer til "bussreiser og ellers når jeg var ute, enten det nå var med fri-idrettstroppen eller skiløpergjengen".

Ole "holdt på å gå på ryggen" da Bjørge Lillelien spurte om han ville medvirke som artist i Holmenkollshowet i 1963. Etter en del overtalelser gikk Ole med på å møte ham i studio et par timer før opptak:
" - Men musikk? Det er ingen her nede som kan melodien til visene mine? sa jeg.
- Bare nynn den en gang for Alf Blyverket, du, så går det fint, sa Lillelien."

En slik profesjonalitet beroliget Ole, opptaket gikk greit, rampefeberen var under kontroll og Lillelien mente suksessen var sikret. Ole bestemte seg allikevel for at dette fikk bli første og siste gang.

To år senere var Ole på Beitostølen i forbindelse med Røde Fjær-aksjonen og lot seg overtale av Erling Stordahl til å opptre i underholdningsprogrammet, akkompagnert av Bjørge Lillelien på gitar. Oddvar Nygård var også med i showet. Nygård mente Ole seriøst burde overveie å spille inn plate: "Har du flere viser, så send dem til meg. Jeg skulle ha moro av å sette melodi til dem, så vi kan alltid prøve." Ole hadde aldri truffet Guttorm P. Haugen personlig, men ringte ham snart og refererte til Nygårds uttalelse. Ole spurte om Guttorm kunne tenke seg å forfatte noen villmarksviser. "Jeg har et par som er nesten ferdige. Jeg begynte på dem da jeg hørte deg i radioen. Jeg skal sende dem så snart de er ferdige", svarte Haugen. Nygård satte melodi til og resultatet ble til landeplagene Huldreslåtten og Storjuger'n.

Så bar det til Oslo, singelen Huldreslåtten ble spilt inn og ble en braksuksess. Plata kom i salg høsten 1966 og solgte i løpet av noen måneder over 25 000 eks., salgstall dagens håpefulle debutanter kan grisemisunne skiløperen fra nybygda. Under monolittrennet (parkrenn var en populær renntype dengang) overrakte Norsktopp-general Erik Heyerdahl Arbeiderbladets sølvplate til Ole Ellefsæter. Ingen av hans senere innspillinger overgikk debuten i begeistring og salg, men Ole var mer enn en døgnflue. Den aldri hvilende Yngvar Holm satte i stand en "lyn-turne" for Ole sommeren '67. I løpet av 20 dager turnerte han Gudbrandsdalen, Nord-Østerdal, Glåmdal-distriktet og diverse steder på Hedemarken. Nå erfarte han hva det innebar å ha musikken som levebrød. Her lå nok i kim noe av forklaringen på hans korte karriere som popstjerne:

"...jeg fikk fort øynene opp for at turnelivet, det var ikke noe for meg. For det første liker jeg ikke å stå på en scene og tror aldri jeg kommer til å venne meg til det. En ting er å synge inn plate i et studio, noe helt annet er å stå ansikt til ansikt med hundrevis av mennesker. Slitsomt var det også, med opptredener hver kveld og lange bilturer mellom hvert sted. Jeg tror ikke jeg kommer til å dra på flere turneer..."

Jeg tror Oles appell lå i det naturlige og oppriktige ved hans framtreden og måten han framførte stoffet sitt på - foruten de fengende sangene, selvsagt. Hadde han villet gå videre, og samarbeidet videre med folk av Nygård og Haugens kaliber, ville sannsynligvis 70-tallets begeistring for visekunst og "folkelig" musikk ha slått ut til Oles fordel. Han valgte annerledes, trakk seg tilbake til skogen og det livet han kom fra. Et sikkert valg som sier mye om hva som bor i denne kjempen fra den lille grenda på Hedemarken. Om platebransjen sier forøvrig Ole stort sett bare godt i sin memoarbok, men avslutter med ord som for hans vedkommende nok var vel overveide allerede i 1968:

"Det er mange som tror en tjener så uhorvelig mye penger på å synge inn plater. Det er en sannhet med mange modifikasjoner. Sjøl har jeg ca. 23 øre pr. plate som blir solgt, så kan jo enhver sette seg ned å regne ut hvor mye det blir av det. (...) Men å leve av å være plateartist, det ville bli et kummerlig levebrød for mitt vedkommende. Ikke vil jeg like det heller. Jeg trives best i skauen."

---

Folk som vil lytte nærmere til Ole Ellefsæter blir pent nødt til å lete. Platene hans er ikke lette å finne lenger, men det hovedsaklige av Oles innspillinger er samlet på LP-platene Viser og gamle takter (Odeon/EMI, 1967, SMOCN 1004) og I godt lag (Odeon/EMI, 1969, E 062-38029). Den første solgte godt, debuterte på VG-lista 26 april 1967, nådde en 12. plass og lå på lista i ni uker. Plata er vanskelig å finne strøken, men et greit spillbart eksemplar ligger som regel rundt hundrelappen i bruktbutikker og antikvariater. Langt verre er det med oppfølgeren, I godt lag. Denne kan utvilsomt karakteriseres som en sjeldenhet i dag og dukker så og si aldri opp. Vær forberedt på å måtte bla opp 3-400 kroner for et strøkent eksemplar av denne. Single og LP med Ellefsæter ligger fra 50-100 kroner for pen vare, av og til opp mot 150 kroner for prikkfrie eks. med strøkne omslag. Oles singler kom i såkalte "bleie-cover", slaskete plastikkomslag med innstukket, brettet omslag uten limkant, trykt på ulaminert papir. Slikt slites lett. Til og med den bestselgende Huldreslått-singelen kan være vrien å finne med helt og pent omslag. Til slutt nevnes for moro skyld at Ole hadde to singler på Ti på topp-lista i VG:

12.10.66: Huldreslåtten, høyeste plassering 5. plass, 19 uker på lista.
03.06.68: Alle kluter til. ("I Grenoble vart det glede..."), høyeste plassering 4. plass, ni uker på lista.

---

I del II av denne artikkelen skal vi se nærmere på sangene Ole Ellefsæter spilte inn - og den plass Guttorm P. Haugen og de andre tekstforfatterne hadde i hans repertoar.


comments powered by Disqus

 



Tove Kraakenes
2007-04-07Alle kluter til med ole ellefseter

Er det mulig og få tilsendt denne teksten? I Grenoble vart det glede......
Skal bruke den i en privat sammenkomst.

Stein Høitomt
2008-04-08Albumet til Ole Ellefsæter og Vandrerne.

Er det mulig å få tak i cd'en Ole Ellefsæter og Vandrerne ga ut noe sted?

Arild Steen Ellefsen
2008-06-04Ellefsæter og Vandrerne

Jeg har en kassett der Ole E. synger to melodier sammen med Vandrerne. Denne kan jeg kopiere til deg når jeg kommer hjem til helga. Ta kontakt med meg om du ønsker på e-post:
asellef@frisurf.no

Med hilsen
Arild Steen Ellefsen

Inge Svingen
2008-06-14Storelgen

Hei... Jeg har fått i oppgave av mitt jaktlag å skaffe teksten på STOR - ELGEN av Ole E. Vi skal ha en sosial samling med våre nabojaktlag i august, og der skal vi bl. a. synge viser med elgjakt som tema. Er det noen som kan hjelpe meg med det ? ? ?
Jeg mener Ole sang denne sammen med Oddvar Nygård`s
Husker noe av teksten >for i myra står ferske elgetråkk<
Håper på hjelp fra noen der ute.
På forhånd takk.
Med vennlig hilsen
Inge Svingen Nyslåttveien 2432 Slettås

Helge Sundberg
2008-11-24Alle kluter til

Kan noen sende meg teksten til disse tre:
Alle kluter til, Ole Ellefsæter
Engerdalsvalsen, Gjermund Eggen
Lyckliga gatan, Anna Lena Løfgren.

Skal bruke dem på et privatlag.

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

...
17.10.17 - 17:35

god jobb, har lurt etter informasjon...
15.10.17 - 22:49

glad for å bli med i...
15.10.17 - 22:48

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo