Konsert: Lars Winnerbäck

Ricks Teater, Bergen, 5. mai 2005

Torsdag 05.05.05 var en dag for de helt store følelsene i Bergen. På godt og vondt. Byens stolthet gikk på et forsmedelig tap mot Bodø/Glimt, og førte til at mange bysbarn nok så de 10 siste sesongene passere i revy. Enorme forventninger som aldri blir innfridd er blitt et sikkert vårtegn i den stolte byen mellom fjellene. Mens flesteparten av byens borgere gråt seg i søvn, var det en del av oss som fant veien til Ricks teater og konsert med den svenske trubaduren Lars Winnerbäck. Og for en opptur!

Det finnes nemlig et annet sikkert vårtegn i Bergen. Det er at kvalitetsartister invaderer byen, og gir våryre vestlendinger en sjanse til å våkne fra den musikalske vinterdvalen og komme våren friskt i møte. Rammene denne torsdagen var enkle: En mann, tre gitarer og en mikrofon, samt et bredt utvalg av sanger fra en lang karriere som anerkjent visesanger hos broderfoket. Et bortimot fullsatt lokale var tydelig i feststemning, og allsangen var nærmest i gang før Winnerbäck entret scenen.

Undertegnede har aldri tidligere opplevd denne artisten live, og så for seg en konsert av det lavmælte slaget. Godt voksne publikummere, levende lys, rødvin og høflig klapping etter hver sang. Det er nemlig få likhetstrekk mellom Lars Winnerbäck og Håkan Hellstrøm, selv om begge lager popmusikk på svensk. Der Hellstrøm høres oppglødd og entusiastisk ut, er Winnerbäck nedstemt og tankefull. En melankoliker med en unik evne til å skrive vakre melodier og tekster vi alle kan relatere oss til. På plate er nemlig Winnerbäck en sikker vinner. Treffsikker lyrikk og flotte melodier har gjort ham til en folkehelt hos ”søta bror”, men til tross for strålende kritikker for de to siste albumene, er han fremdeles en godt bevart hemmelighet i Norge (dette kom tydelig frem på Ricks, der minst halvparten av publikum snakket svensk). Forrige gang Winnerbäck gjestet vestlandets hovedstad var det kun en håndfull betalende tilhørere, så det er tydelig at noe stort er på gang. Eller for å sitere en tydelig overrasket artist idet han kom på scenen: ”Nånting har händt!”

Musikalsk sett befinner Lars Winnerbäck seg i en musikalsk dal omkranset av ruvende fjell. På toppene rundt sitter Ulf, Cornelis og Bellman og ser med fryd ned på denne 29 år gamle jyplingen som klatrer elegant oppover fjellsiden, mens Kristoffer Åstrøm, Kristian Kjellvander og et par til kommer halsende etter litt lengre nede i dalen. Det er nok ikke lenge før han sitter på toppen og spiser kirsebær, mens han nyter utsikten over kongeriket sitt med Sverige i øst og Norge i vest.

Konserten på Ricks begynte relativt rolig, men allerede i tredje sangen eksploderte det. Med ”Varning för ras” fra 1998 fikk det syngesalige publikummet det de ville ha, og derfra og ut var konserten en ren parademarsj i perfekte poplåter. ”Hugger i sten” var et høydepunkt, ”Kom änglar” et annet. Winnerbäck var smørblid og imponerte det entusiastiske publikummet med sprekt gitarspill og en mørk og kraftig stemme.

Til sommeren legger Winnerbäck og hans faste band Hovet ut på turnè. Dessverre er ikke Norge prioritert denne gangen, bortsett fra en konsert i Trondheim 31. juli. Finnes det noe rettferdighet i verden vil han innen den tid ha solgt masse plater og blitt stor stjerne i Norge. Jeg både håper og tror at vi vil høre og se mye mer til denne karen i årene som kommer. Er du en av de som ennå ikke er kjent med hans kvaliteter som låtsnekker? Løp til nærmeste forhandler og lytt! En god start kan være ”Söndermarken” eller den akustiske platen ”Vatten under broarna”.

Etter en knapp time på Ricks dristet han seg til å gå av scenen, men det ville ikke et sulteforet publikum ha noe av. Så til taktfast klapping og ”Lasse”-rop kom han opp igjen og serverte flere perler. ”Med solen i ögonen” ble en perfekt avslutning på en kveld i blå-gule farger. Matte og lykkelige ruslet vi ut i bybildet. Tapte Brann sa du??? Pyttsann, de vinner sikkert neste gang….


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Green Day - American Idiot

(Reprise)

Alt i alt et vellykka punkeksperiment fra et evigungt, men samtidig modent band.

Flere:

Håkan Hellström - Ett Kolikbarns Bekännelser
Fire! - You Liked Me Five Minutes Ago