Glasser, Blå 5. februar 2011

Glasser utfyller kald elektronika med varm og sjelfull vokal.

Relaterte sider:

Glasser

Det er kanskje ikke så vanskelig å sette Glasser i bås, og for de fleste fremmøtte på Blå var nok referansene åpenbare. ”Hun minner meg om Fever Ray”, hørte jeg en si til sin venninne. Den konklusjonen var han ikke alene om. På vei til baren, få minutter senere, overhørte jeg enda en samtale hvor Fever Ray ble nevnt. Andre nøyde seg ikke bare med den svenske elektro-dronningen, men føyde også til ikoner som Bjørk og Kate Bush.

Tåler så Cameron Mesirow, som skjuler seg bak artistnavnet Glasser, å sammenlignes med slike ikoner? Med den minimalistiske og kunstneriske debutskiven Ring har hun så definitivt skaffet seg en hype, og dermed naturlig nok blitt sammenlignet med nevnte artister. At vår egen Lindstrøm også allerede har rukket å gjøre en remix av briljante Mirrorage, sier ikke så rent lite.

På scenen er Glasser, om mulig, enda mer interessant enn på plate. Kledd som en autentisk kinesisk adelsdame matcher hun perfekt de lett asiatiske rytmene i musikken. Når resten av bandet i tillegg er kledd som fjerne slektninger av Devo, får dette de musikalske og ekspressive elementene til naturlig å smelte sammen og forsterke hverandre. Omgitt av de grå, nakne betongveggene på Blå, blir det en nesten magisk og spent atomsfære rundt Glasser og hennes band.

Selv om den teatralske fremtoningen er imponerende og hypnotiserende, er det Glassers evne til å utfylle det minimalistiske lydbildet som imponerer mest. Vaggende og svaiende i sitt kostyme er hun med sin sjelfulle og varme vokal som en spill levende motpol til den kalde elektronikaen resten av bandet messer ut.

De snaue tre kvarterene konserten varte, greide Glasser å overbevise de fleste om at hun ikke bare er en flau kopi av Fever Ray. Til det er hennes teatralske fremtoning for original, og vokalen for mektig. Og for den som var så uheldig ikke å få med seg konserten på Blå, så vedder jeg skjorten min på at Glasser til sommeren vil frekventere flere festivaler.




comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Kenneth Ishak And The Freedom Machines - Kenneth Ishak & The Freedom Machines

(Division)

Ein Ishak med eit meir frigjort sonisk sinnelag. Men poptonen er der, flott er den òg.

Flere:

Mathias Stubø - 1979
Television - Marquee Moon