Rjukan Rockfestival 23-24/5-2003

Mormones, Stage Dolls og Unni Wilhelmsen samlet Rjukan-folket til rockfestival.

For fjerde året på rad arrangerer Rjukan Rockforum rockefestival. En festival som nå har begynt å finne sin faste form, trekke mange folk og gi velklingende mynt i kassa.

Dette er en festival som gir rom for nostalgi, lokale helter, punkrockere, gothere, rock'n-rollere, garasjerockere, glam- og tungrockere. Dette er en festival for deg som - hvis du må velge - heller foretrekker å dra på Sweden Rockfestival fremfor Quart-festivalen.

Tidligere hovednavn har blant annet vært Divin' Ducks, deLillos, Backstreet Girls, El Caco, Peer Günt, Datsuns, The Carburators, Poor Rich Ones og Meldrum. I år var det Unni Wilhelmsen, Stage Dolls, Hellsinki, Octavia, Up to Fly, Gentle Groove, Lotus, Freak Kitchen og The Mormones som skulle trekke publikum til Rjukanhuset. For ikke å glemme lokale helter som legendariske Zodiacs, Annette Fagerberg, Speedqueen Superstars, Blakk, Basement Junkies og Iris Coffee Light.

Er det "lættis" på gang?
Unni Wilhelmsen måtte ta i bruk en god porsjon forståelsesfulle -og "dette har jeg vært borti før"-smil, ispedd røffe gitarriff på sin el-gitar for å få gehør hos det glade publikum. Hun åpnet med den tristeste sangen hun har skrevet siden jul, men måtte ta en liten pause midt i settet, grunnet en lattermild jentegjeng foran scenen. Det eneste som kunne stoppe dem var å lage allsang med gode gamle sanger om igjen som Won't Go Near You og Anything About June. Unni Wilhelmsen var vel også den eneste artisten som ikke gikk direkte under klassen rock under denne festivalen. El-gitar og et rocka image hjelper så lite når låtene ikke når frem. Det var veldig hyggelig å høre Unni igjen, men jeg hadde foretrukket å gjøre det i et mer lavmælt forum enn Rjukan Rockfestival.

You're The One
Hva som derimot var helt på sin plass på denne festivalen var Stage Dolls! Fullt hus, allsang og 400 par armer i været. Stemningen løftet taket til bristepunktet og gulvet gynget. Og jeg klarer bare for all del ikke å få fjernet Torstein Flakne som synger til oss "You're the one/you're the only one I need/ You're the one..." Den maler fremdeles som et nostalgisk mareritt inne i hodet mitt.

Freak Kitchen entret scenen med "Vi har ikke spilt i Norge på millioner av år. Det er godt å være tilbake". Jeg skal vedde trusa mi på at det er minst like lenge siden Rjukans damer har sett en råere bassist. Christer Ørtefors med bar overkropp, svarte kors over brystvortene, et par Matrix-aktige solbriller og et glis som konstant geipa til publikum in front så kan man ikke fri seg for tanken om denne mannen også hadde en piercing jeg ikke fikk sett. (Dån!) Hva jeg fikk se, som jeg aldri før har sett, var Mattias Ecklundh spille gitar med sin dildo og samtidig fikk (nesten) oss alle til å synge med. Hadde jeg bare stått litt nærmere scenen så kunne det kanskje vært meg som hadde hatt en ny leke i nattbordskuffen etter at denne ble kastet ut til et ellevilt publikum.

Det er helt umulig å ikke nevne den plateaktuelle Lillehammer-duoen The Mormones. Rockete Morton og Groove Champion hamra løs og rocka Folkets hus så det ga et evigvarende minne i veggene.

Rjukan Rockfestival har mer enn bare konserter å by på. Mattias Ecklundh ga alle gitarfrelste - og det var ikke få - en leksjon i hvordan spille gitar på Scene Rallarn. Årets Rockpris ble delt ut til Zodiacs. Rockprisen ble delt ut for første gang i fjor, og da gikk den til Vagabonds Jørn "Alt for Norge" Lande. Prisen deles ut til rockeartister som har utmerket seg nasjonalt og internasjonalt over en lengre periode.

Rjukan Rockfestival er i sin spede begynnelse, men jeg antar at de fleste barnesykdommene er over, og at fra nå av kan dette bare bli enda større, bredere og bedre. Rjukan har fått en festival som har kommet for å bli, og lokalbefolkningen skal være veldig, veldig glad for det.


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Okkervil River - Don't Fall In Love With Everyone You See

(Jagjaguwar)

Elva er dyp og elva er bred, men Okkervil River navigerer stødig av sted.

Flere:

Humanoid - Sessions 84-88
Jason Molina - Let Me Go, Let Me Go, Let Me Go