Konsert: Smoosh

Youth of today: Spasibar, 3. april.Det er stort sett en grunn til at barn lager musikk for andre barn. Men det finnes unntak.

Hvor mange band tilfører egentlig noe nytt til musikkhistorien? Ikke mange sier du? Vel, her kommer enda ett.

Det er noe spesielt å lese at Spasibar har booka et par pre-pubertale tenåringer fra Seattle. Ikke bare er de tenåringer, de er altså født i 1992 og 1994. Og siden sommeren 2007 har de hatt med seg lillesøster (sic!) som er født i 1996. Man må jo ha en bassist!

Det blir fort hype når så unge mennesker får oppmerksomhet og spilletid. Det er ikke mange band der snittalderen er 15 år for de faste medlemmene. Godt er det, for det er nærliggende å tenke på Hits for Kids og MGP Junior. Det er stort sett en grunn til at barn lager musikk for andre barn. Tydeligvis er det unntak fra alle regler.

Smoosh må sies å være et unntak fra regelen om at alle barn lager crappy musikk som bare egner seg for andre barn. Med en svært sjarmerende blanding av spilleglede, låtteft og umodenhet er det nesten umulig å ikke bry seg om hva jentene holder på med. Klart det ikke er obligatorisk å like det, men det er på et like høyt nivå som mange av sine langt mer voksne motparter. Det er indiepop gjort etter alle reglene i boka.

Så langt, så vel: Det er nesten litt urettferdig at alle som skriver noe som helst om Smoosh gjør et stort poeng av alderen deres. Det er vel slik det nesten må bli, det er ikke til å komme utenom. Jeg hadde tenkt å forsøke å ikke gjøre noe poeng ut av alderen deres, men det vil være å holde tilbake vesentlige punkter i historien om bandet.

Man kan undres hvorfor et band bestående av Asya på seksten og Chloe på fjorten klarer å fylle Spasibar på en torsdag. Svaret er vel at de har fått betydelig internasjonal oppmerksomhet, mest på grunn av alderen, men vel så mye fordi de i tillegg har spilt med Death Cab for Cutie, Sleater-Kinney, Bloc Party, Cat Power, Sufjan Stevens og en rekke andre. Til alt overmål har Cat Power covret låten Rad, de skriver låtene selv, fra den fire år gamle skiva She Like Electric.

Det var en ganske spent stemning på Spasibar før konserten. Selv om det var fri aldersgrense og konsertstart rekordtidlige ni presis, var flesteparten av publikum langt eldre enn jentene. Det var nesten litt pinlig å stå i salen før konserten begynte. Jentene virket lett nervøse da de gikk på (de var mye yngre i virkeligheten enn jeg trodde), og en rask titt rundt i lokalet avslørte mange lett rødmende ansikter. Tipper det var første barnekonsert for de fleste i lokalet.

Asya har en strålende stemme. Hun synger og spiller tangenter. Hennes fremtoning er litt som en utadvendt Tori Amos, mens Chloe behersker trommene til det fulle. Ettersom de ikke har gitar eller bass som standardinstrumenter i bandet er rytmefremdriften avhengig av trommene. Chloes stil er ikke langt unna Two Gallants' eminente Tyson Vogel - det vil si: Chloe spiller også på samme måten, hun spiller hodestups inn i trommesettet. Det bør også nevnes at var nesten litt i det meste laget da lille Maia gikk på scenen med en bassgitar som var større enn henne selv.

Smoosh har gitt ut to skiver så langt; She Like Electric fra 2004 og Free to Stay fra 2006. Låtene fra førsteskiva preges av at de er fire år gamle, og det er først på materialet fra Free to Stay det virkelig fungerer. Naturlig nok var hovedtyngden av låtene hentet fra denne. Det er for øvrig et imponerende høyt nivå på alle låtene derifra.

Og ja, det ble topp stemning!


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Songs: Ohia - Magnolia Electric Co.

(Secretly Canadian)

Make that black record and we'll all sing along, to the bad luck lullaby...

Flere:

Flying Lotus - Cosmogramma
Hunx and His Punx - Gay Singles