• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

Konsert: DJ Martin Revheim, Paal Nilssen-Love/Mats Gustafsson, Martin Horntveth, Mental Overdrive, Kim Hiorthøy.

Smalltown Supersounds tiårsmarkering, dag 2, Blå, Oslo, 20/2-2004

Carl Kristian Johansen 

Del på Facebook22.02.04

Dag to av denne Smalltown Supersound-helgen presenterte delen av selskapets artister som har nådd ut til et størst publikum. Et fullsatt Blå, med en merkbar forskjell på publikumssammensetningen fra kvelden før, gav en ramme rundt denne feiringen som befester statusen til Blå og Smalltown Supersound som viktige musikalske møteplasser. De tilbyr en plattform, ikke bare for spesielt interesserte, freaks og entusiaster, men også for Løkka-bohemer, trendjegere og kulturshoppere. Viktigheten av at artistene, som har funnet en arena hos disse to formidlerne, når fram til dette sammensatte publikummet er svært stor, for det som har blitt presentert regelmessig og over tid er original musikk av sjangersprengende og døråpnende karakter. Denne kvelden ble musikken presentert med litt ekstra kjærlighet og ydmykhet for Joakim Hauglands prosjekt, som i realiteten har hatt stor betydning de siste årene.

Allikevel vil jeg påstå at det ble kjørt et lite kompromissløst løp når det gjelder i hvilken rekkefølge artistene ble presentert. Paal Nilssen-Love og Mats Gustafsson i duoformat var antagelig elementet som de færreste av gårsdagens besøkende hadde kjennskap til. Tatt i betraktning at nettopp disse to har størst potensiale til å gi publikum en oppvåkner, en aha-opplevelse, og samtidig utvidet de musikalske perspektivene til de som ikke har opplevd dem før, ville en plassering senere i programmet hatt en uvurderlig opplysende effekt. Helst mellom de to store publikumsfavorittene denne kvelden, Martin Horntveth og Kim Hiorthøy. Nilssen-Love, trommer, og Gustafsson, saksofoner, leverte nok en gang et sett med vanvittig intensitet. Intens konsentrasjon og kraftfullhet i framførelsen skapte en dynamikk som spant fra tunge utblåsninger til minimalistiske og prøvende passasjer. Gustafssons repertoar og rekkevidde på saksofonen er helt vanvittig, han er en innovatør på sitt instrument, og intensiteten og konsentrasjonen han legger til grunn når han improviserer har rett og slett en inspirerende virkning. Man kan formelig se vibbene som flyr gjennom luften når Gustafsson og Nilssen-Love improviserer sammen; dette er kommunikasjon gjennom musikk på et høyt plan!

Selv om dramaturgien var forutsigbar, fungerte den etter intensjonen. Martin Horntveth leverte et elektronika-sett preget av en uredd lekenhet. Han fant fram til ideér og rytmekombinasjoner som noen ganger stimulerte ryggmargsrefleksene og rytmefoten, andre ganger traff han innovativitetens spiker på hodet, og enkelte ganger vipper han over grensen og ble pretensiøs. Men Horntveths lek med sjangere, eksentrisistet og gir ham trygghet til å bruke det han har til rådighet på den måten han finne det for godt. En helt herlig opplevelse.
Mental Overdrive kom med et litt mer gjennomført konsept, og la for dagen tunge og heftige techno/house-rytmer akkompagnert med elektronisk/eksperimenterende videoshow. Tidvis spennende og fengende, men for det meste hørtes dette materialet ganske datert ut. Isolert sett er han en av ringrevene i norsk elektronisk musikk, men det virker som han i større grad enn de andre ønsker å rendyrke og perfeksjonere sitt uttrykk. Sett i sammenheng med de andre artistene denne kvelden lød Mental Overdrive ganske streng og sjangertro.
Kim Hiorthøy ligner mye på Martin Horntveth i holdning og tilnærmingsmåte til musikk. Tross et variert uttrykk er Hiorthøys signatur klar. Hiorthøy er en "slacker"-type som presenterte popelektronika, han kommuniserte med publikum på bakgrunn av fengende melodier og heftige beats, og han fenget publikum ved å vise at han digger det han driver på med selv. Horntveth og Hiorthøy er også underholdere som kommuniserer med publikum utover det rent muskalske, noe som skiller dem fra den "tyngre" og "innadvendte" støymusikken som finnes andre steder på Smalltown Supersound.

En flott kveld med mange bra musikalske opplevelser, der Martin Revheim ikke må glemmes som DJ. Et musikalsk spenn fra Frank Foster til Talking Heads gjorde ventetiden mellom artistene svært interessant.