Konsert: Pre & Pre

Sam Prekop/Archer Prewitt Blå, 29. april 2005

"Archer Prewitt 21.30/Sam Prekop 22.00" stod på det på døren til Blå denne fredagskvelden. Sistnevnte var grunnen til at jeg befant meg utenfor inngangen, førstnevnte navn var en positiv overraskelse grunnet en plutselig avgjørelse som ble tatt samme dag. Hadde Oslofolket visst at halve The Sea and Cake befant seg i byen hadde kanskje enda flere trosset regnskyllet og søkt ly nede ved Akerselva. Det var nemlig særs fredelig i lokalet, ikke mange over 50 betalende ankom denne konserten. Det var både synd og litt merkelig, men i det minste ble det en intim og hyggelig stund for oss som møtte frem.

Både Prewitt og Prekop har gitt ut meget vellykkede soloplater i år, henholdsvis Wilderness og Who's Your New Professor (begge på Thrill Jockey). Naturlig nok ble det en kveld der disse platene stod i fokus. Archer Prewitt "varmet opp", stående, alene med en svart el-gitar, jeanskledd, taus. Prewitt er i første rekke en eminent gitarist og arrangør, i større grad enn vokalist og låtskriver. Han sett, som bestod utelukkende fra Wilderness, ble dermed levert uten de lekre detaljene som løfter den platen litt over skyene. Selv om låtene i seg selv er av skjønneste sort, særlig Think Again, Way of the Sun og Go Away, så ble de her i overkant renstrippet og tappet for variasjon. Han spilte høyt og slo tidvis ganske hardt på strengene, og bare i hodet mitt kunne jeg høre nydelig kor, klokkespill og steelgitar som fylte opp lydbildet. Konserten til Prewitt var hyggelig nok, men bar mer preg av å være en "showcase", en presentasjon - selv om han i likhet med Prekop gjorde underlig lite nummer av sin ferske plate.

Med Sam Prekop kom sommeren. Prewitt ble stående på scenen mens Sam satte seg med sin rød/hvite Fender Stratocaster, også han taus og rolig (og etter sigende meget trøtt). Prekop har en stemme av en annen verden, den bærer i seg bare godt; sommer, strender, Robert Wyatt, drømmerier, kjærlighet. Han spilte med lette, forsiktige anslag til Prewitts utfyllende backing, et samspill som selvsagt fungerte godt og som ga noe variasjon og litt mer dybde til låtene. Det var enkelte tilløp til improvisasjon, men i det store og hele holdt de seg begge relativt nært opp til studioversjonene. Prekop fylte sin konsert i hovedsak fra Who's Your New Professor. Han kunne fortelle at han søkte mer mot bluesen med denne platen, "noe ingen andre enn meg ser ut til å forstå", smilte han. Vi fikk også en fin utgave av Showroom fra solodebuten i 1998, og helt til slutt, aldeles nydelige Do Now Fairly Well (fra Sea and Cakes The Fawn, 1997). Da var det tilløp til magi på scenen og nostalgiske sukk kunne høres fra flere av stearinlysbordene.

Neste gang de to herrene besøker Norge kan de gjerne bringe med noen av sine dyktige samarbeidspartnere, enten de stiller som soloartister eller som The Sea and Cake.


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.