I Was a Teenage Satan Worshipper, Garage 11. september

Bandet med et av de mest fryktinngytende navnene på denne siden av 2000-tallet ga de få fremmøtte en oppvisning i trivelig og fengende elektro-/indiepop, som er så langt unna onde makter som en kan komme.

Foto: Øyvind Rones

Bandet med det legendariske navnet I Was A Teenage Satan Worshipper, kom rett fra opptreden på Phonofestivalen i Bergen før de inntok Garage i Oslo. Bandet er for tiden et av Finlands største indiepop-band, og startet først som et prosjekt fra vokalist, My Lovin' Martian (Pasi-Petteri Viitanen) - han startet et imaginært tegneserieband på internett, et tegneserieband som etter hvert ble så populært at han måtte sette sammen et reelt band av kjøtt og blod, med seg selv i spissen. Og det var dette som stod på scenen på Garage fredag kveld.

Nå var det ikke første gangen IWATSW gjestet Norge; i februar spilte de under årets by:Larm for et betraktelig større publikum – og blandet mottagelse - på Rockefeller Annex. Bandnavnet tatt i betraktning, så er det nok en del som får seg en ørliten overraskelse når de stifter bekjentskap med musikken. Sjangermessig plasserer de seg langt fra det bandnavnet gjerne insinuerer; en eller annen form for mørk metal. IWATSW utøver i stedet en god blanding av alt fra elektroclash/punk og indiepop med referanser som spriker i alle retninger rundt Primal Scream, Superfamily, The Dandy Warhols og The Prodigy.

IWATSW spiller ikke den mest utilgjengelige formen for musikk, og de catchy synthmelodiene kom til sin rett selv på et rimelig glissent Garage. Flere av de fremmøtte brukte plassen foran scenen som dansegulv, og tidvis inviterte både Viitanen og bassist Nekrokitten (Tuomo Parikka) seg selv ned på gulvet og med i dansen. Viitanen bekreftet på flere måter at han er en tegneseriefan; låten Skeletor (He-Mans nemesis) introduserte han med - naturlig nok - å fortelle litt om vår alles kjære, fordums tegneseriehelt.

Artistnavnene til bandmedlemmene er også med på å underbygge den lekende kreativiteten bandet virker å ha i fokus. I tillegg til nevnte Viitanen og Parikka, består IWATSW av Blackie Loveless (Utu-Tuuli Jussila) på synth og Sigmund Droid (Antti Hietala) på trommer. Jussila var også den som fremstod som den mest mystiske denne kvelden, i motsetning til Viitanen og Parikkas publikumsfrieri holdt hun seg pinnestiv i bakgrunnen og trakk så godt som ingen miner under hele konserten.

Bandet har gitt ut en CD/EP i året siden 2006, i tillegg skal en ekstra EP være tilgjengelig på internett. Ryktet forteller også at et nytt album skal slippes en gang i løpet vinteren 2009. Og særlig EP-en Bees & Honey (2006) var velrepresentert fredag. Da Go Home, Pandatron kom som låt nummer to var allerede smilet på plass hos de fleste, og på tross av at den veldig dansbare, feelgood-låten Candy Candy (også fra Bees & Honey) ble spilt kort tid etter, må det sies at konsertens første halvdel var litt tam. Det var først da Botox Zombies danset ut av anlegget på Garage at konserten virkelig tok av. Derfra og inn var det ren fryd og gammen med godlåt på godlåt - Skeletor, OMG Techno Chicks og Anthem, før Primal Scream-tributen She´s With the DJ avsluttet hovedsettet.

I Was A Teenage Satan Worshipper spilte en veldig trivelig konsert i Oslo, og synd var det at ikke så mange hadde tatt turen innom Garage denne kvelden. Men på en annen side så er det jo bare å ta av seg hatten nok en gang for konsertprogrammet i hovedstaden denne høsten, og alle kan dessverre ikke få med seg alt!



comments powered by Disqus

 



Sture
2009-09-14Nok eit ironisk bandnamn - kor får dei desse namna frå?

Nok eit ironisk indieband. Kor får hipsterane desse meiningslause bandnamna frå? I was a teenage satanic worshipper....... urghh... Veldig ironisk, veldig smart-ass. Faen, eg går bort i platehylla og setjer på Immortal. Immortal er kanskje ufrivillig komisk, men dei trur no sjølv på det dei held på med.

Geir Levi Nilsen
2009-09-14genialt

synes navnet er genialt - en humoristisk kommentar til all the fakes dvs. de snørrungene som pretenderte å være satanister på det milleniumspsykotiske 1990-tallet gjennom liksminke og svarte klær. Selv en idiot som Varg Vikernes nekter i dag for at han noensinne har vært satanist og avskriver hele satanistidentiteten sin fra 1990-tallet som tull og tøys. Håper på dette bandnavnet om noen år når nok en kvasi-intellektuell trend er over: I Was A Teenage Post-Modernist Quasi-Intellectual Restaurant Philosopher.

Rune Riff
2009-09-15Identitet

Var ikke hele "satanistbevegelsen" i norsk ekstremmetall på 90-tallet en medieskapt tullegreie uansett?

Artikler, nyheter


80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe

- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.

Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.

Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Första demon ute
21.05.12 - 19:28

Gitarist søkes!
20.05.12 - 16:47

Backing vokalist sökes
20.05.12 - 14:41

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Jack White - Blunderbuss

(XL)

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere:

Sharon Van Etten - Tramp