• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

Oslo Jazzfestival: Soweto Kinch

Kinch formidlet fra et overskuddslager av energi, viste et høy teknisk nivå, og gav en fornemmelse av å være i svært nær kontakt med musikken han spilte.

Carl Kristian Johansen 

Del på Facebook20.08.06

Soweto Omar Kinch er en høyt utdannet og prisbelønt saksofonist fra England, utropt til britisk jazz' store håp, og kommer i kjølvannet av mentor Courtney Pine. Etter albumet Conversations from the Unseen (2003) mener blant annet BBC at Kinch er "a name to watch", og på Blå fikk Oslo Jazzfestivals publikum nærkontakt med Kinchs mange talenter.

Kinch er knyttet til boptradisjonen og leverte en solid forestilling. 50- og 60-tallet lå hele tiden å lurte i bunn av låtene Kinch og hans band framførte, og det var en vilje til å swinge hardt, blandet med raffinerte melodiøse grep fra gitarist Emmanuel Oluwafemi Temowo, som hovedsaklig dannet bakteppe for Kinch. Saksfonisten selv formidlet fra et overskuddslager av energi, viste et høy teknisk nivå, og gav en fornemmelse av å være i svært nær kontakt med musikken han spilte.

Mitt engasjement var ikke like stort, jeg oppfattet det som om Kinch levendegjorde en relativt streit idé om hva jazz kan være. Det i seg selv er ikke en kritikk i negativ retning, men heller en smakssak.

Undertegnedes smak fikk bedre utbytte av Kinch som rapper, på avslutningslåta som antagelig heter Jazz Planet. Kinch så for seg en verden der jazz er mainstream, og fantaserte rundt hvordan denne planeten ville vært et bedre sted å være med det som premiss. Jeg kunne godt tenkt meg å leve i Kinchs versjon av samtiden, og akkompagnert av smektende rytmer av jazzband-forvandlet-til-live-hip-hop-band, var det egentlig bare å la seg rive med.