Bok: How the Beatles Destroyed Rock 'n' Roll

Selv om tittelen er misledende har Elijah Wald skrevet en original og kontroversiell bok om amerikansk popmusikk.

Relaterte sider:

The Beatles

Bok: How the Beatles Destroyed Rock 'n' Roll
Skrevet av: Elijah Wald
Antall sider: 336
Utgivelsesdato: Oxford University Press,Import 2009, har ikke fått norsk distribusjon

Ikke la deg lure av boktittelen. Dette er ikke ny konspiratorisk galle fra Beatles-fornektere. Forfatter Elijah Wald, som tidligere har gitt ut blant annet Escaping the Delta: Robert Johnson and the invention of the Blues, har skrevet en både original og kontroversiell bok om amerikansk popmusikk.

Walds formål er ikke å skrive popmusikkens historie fra A til Å, men å bryte ned etablerte sannheter og rigide sjangrer. Hans fremste kjepphest er at populærmusikkens historie er skrevet av nerdete platesamlere, mens danseløvene og kvinnelige hylekor aldri har kommet til orde. Konsekvensen er at samlerne, som langt fra er gjennomsnittskonsumenter, har fått fortelle historiene. Da sier det seg selv at det er isbryterne, altså progressive artister, som ikke nødvendigvis var umåtelig populær i sin samtid, som har fått prege historien. Walds kroneksempel er jazzartisten, Paul Whiteman.

Du har kanskje ikke hørt navnet før? Det er både forståelig og uforståelig. Whiteman var en av -20 tallets mest populære storbandledere, og fikk tilnavnet ”King Of Jazz”. Det var også han som aktivt begynte å bruke vokalgrupper i jazzen, da med en lovende ung herre ved navn Bing Crosby. Likevel, tross den kommersielle suksessen, har Whiteman aldri vært populær blant kjennere.

Wald trekker frem datidens raseskille som en viktig katalysator i populærmusikkens utvikling. Spesielt jazzen ble, og blir, forstått som en afro-amerikansk kunstform. I denne prosessen blir hvite stjerner, som Whiteman, eksempler på datidens rasisme og musikalske feiltolkninger. Et håpløst forsøk på å rette opp i historiens feilgrep, mener Wald.

Historien gjentar seg selv



Men det er ikke bare skribentenes etnosentrisme som opptar Wald. Det mest tankevekkende med boken, er hvordan han lar teknologiske utviklinger forklare musikkens muligheter og begrensninger. Alle dem som tror piratkopiering og nedlastning er musikkens apokalypse bør lese denne boken nøye. Spesielt radioens inntog, og diskusjonene rundt dette nye fenomenet, er interessante tanker til dagens syn på piratvirksomhet.

Da radioen kom, ble naturlig nok mange bandledere bekymret. Hva nå om alle kunne høre låtene deres hjemme i stuen, uten å måtte betale en krone for det? Dette måtte jo skade opptaks- og konsertinntektene deres. Høres denne argumentasjonen kjent ut? Radioen, og etter hvert jukeboxens, inntog førte uansett til at storbandene måtte trimmes ned til kvintetter og kvartetter. Rett og slett for at det skulle være færre munner å mette. Ingen klubbeiere hadde økonomi til å drifte band bestående 30 rumlende mager. Om noen artister fortsatt synes radioen er djevelens verk, vites ikke.

Og en annen liten kuriositet. Helt frem til rockens gjennombrudd på 60- tallet var det ikke normalt å assosiere låter med en spesiell artist. Dårlig opptaksutstyr gjorde også at de mest populære bandene ikke hadde tid til å være i lydstudio. Bare band uten spillejobber hadde anledning til å spille inn plater. Og ble en låt for sterkt knyttet til en artist, ville dette svekke potensielle kommersielle mulighetene.

Jo flere som brukte en låt, jo bedre.

Kontinuitetene

Kort oppsummert er dette en meget innholdsrik og original bok. Den bryter opp det konvensjonelle synet på musikkens utvikling, og viser samtidig hvordan populærmusikken, fra dens spede begynnelse på slutten av 1800- tallet og frem til midten av 1960- tallet, bærer på kontinuiteter. Da begynner kanskje også bokens tittel å gi mening?

Wald er nemlig ikke av den oppfatning at Beatles var en revolusjon. Snarere argumenterer han for at Beatles markerte slutten på en æra. Liverpoolbandet tok med seg inspirasjon fra popens utvikling, og bygde broer mellom ulike sjangrer og raseskiller. Noe som gjorde dem umåtelig populære i kommersiell forstand. Men med Rubber Soul, Revolver og Sgt Pepper, forsvant underholdningselementene.

The Beatles sluttet å bruke danserytmer i musikkproduksjonen. Rock var ikke lenger rock ”n”roll, og skillet mellom hvit og farget musikk, som gjennom hele 1900-tallet var blitt bygd ned, ble på ny fremhevet. Musikken ble istedet innadvendt og eksperimentell, mens de farvedes musikk tok en helt annen retning.

Walds konklusjon; Den britiske invasjon sprengte alle musikalske broer, og tok bort rytmiske og kommersielle elementer ved rocken. Fra nå av var det de farvedes musikk som dannet den kommersielle fortroppen, først gjennom hitfabrikken Motown, siden gjennom disco og hip hop.


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.