• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

Minneord: Elliott Smith

Steven Paul (Elliott) Smith 6. august 1969 - 21. oktober 2003

Vegard Smevoll 

Del på Facebook25.10.03

Tirsdag denne uken gikk den amerikanske låtskriveren og singer/songwriteren Elliott Smith brått bort, bare 34 år ung. Han ble funnet av en venn hjemme i sin leilighet i Los Angeles og alt tyder på at det dreier seg om et ytterst tragisk selvmord.

Født i Omaha, Nebraska i 1969 debuterte Elliott Smith som 25-åring med Roman Candle i 1994. Han fulgte opp med en selvtitulert plate i 1995 før hans mest suksessrike og fremfor alt kritikerroste plater Either/Or
og XO kom, henholdsvis i 1997 og 1998. Disse to platene inneholder nydelige låter som Ballad of Big Nothing, Rose Parade; Waltz # 2 og Bottle Up and Explode! som alle vil bli stående som meget sterke og gripende bautaer.

Det er ingen stor hemmelighet at Smith de siste årene har slitt med depresjon og store narkotikaproblemer. Likevel var det for oss som har fulgt han en stund på mange måter litt merkelig at alt plutselig stilnet litt
etter at han ved starten av dette årtusenet var i ferd med å bli en anerkjent og populær musiker i hjemlandet - mye på grunn av en overraskende Oscar-nominasjon for låten Miss Misery som han skrev for suksessfilmen Good Will Hunting i 1997, noe som også førte med seg en opptreden på Oscar-utdelingen. Tre år senere kom hans 5. plate (som også dessverre skulle bli hans siste) Figure 8, med hans største hit noensinne Son Of Sam som åpningsspor. Karrieren var ytterligere i ferd med å ta av etter opptredener på typiske show som Late Night. Men det var ikke alltid en sprudlende og glad musiker som stod på scenen, man fikk heller et inntrykk av en beskjeden, litt innesluttet og kortvokst smårar skikkelse som bar navnet Elliott Smith. Denne smårare skikkelsen rakk å spille på Quart-festivalen i 2000 og to ganger i løpet av nedlagte So Whats imponerende historie. "Sjelden har så mange gutter grått på konsert" skriver klubben på sine hjemmesider om den ene konserten.

Men så ble det altså stille. Flere år med enda kraftigere stoff- og psykiske problemer fulgte. Helt til i sommer når nyheten om at Smith arbeidet med en oppfølger til den smått kommersielle suksessen Figure 8 ble mottatt med begeistring og forventning. Plata hadde arbeidstittelen From a Basement On the Hill og ville inneholdt låttitler som Fond Farewell og Give Me a Reason Not To Do It. Man blir grepet av langt mindre. Gleden ble altså kortvarig. Samtidig som ryktene om Smiths tragiske bortgang spredte seg over hele verden sist tirsdag strømmet det inn hilsninger på hans hjemmeside på nettet. De aller fleste en siste hilsen og hyllest til en stor artist som gikk bort så alt for tidlig.

Sammen med landsmenn som Will Oldham, Damien Jurado og Bill Callahan (Smog) var Elliott Smith en av sin generasjons aller mest betydningsfulle låtskrivere innenfor den ofte lavmælte og tradisjonsrike amerikanske singer/songrwriter-sjangeren. Smith kommer helt sikkert til å selge mange plater i tiden som kommer, ikke bare nå i den umiddelbare tiden etter hans bortgang, men også i flere år fremover etter hvert som hans triste historie og skjebne blir kjent. Men vi får i aller høyeste grad håpe at musikken når nye mennesker på grunn av hans særegne, ærlige, uttrykk sammen med den litt spinkle og lett gjenkjennelige stemmen fremfor det faktum at Steven Paul Smiths liv ble for tungt å bære.

Elliott Smith vil uansett være en stor inspirasjon for unge talentfulle soveromsartister i mange mange år enda.