Ny bok fra Simon Reynolds
Simon Reynolds går retrokulturen i sømmene i ny bok.
Del på Facebook20.03.11
Simon Reynolds er uten tvil en av nåtidens mest toneangivende musikkskribenter. Ved siden av å være en nestor innenfor elektronisk dansemusikk, har Reynolds, gjennom boken Rip It Up And Start Again, gitt et av de mest autentiske bidragene om post-punken.
Spesielt gledelig ved Reynolds artikler og bøker, er hans evne til å tematisere og analysere musikkens sosiologiske karakter. Et prov på det, er Bring The Noise fra 2007, som er en samling av artikler om sammenhengen mellom hvit rock og såkallt "black street music".
Boken Reynolds nå er aktuell med har fått tittelen Retromania, og er forventet på markedet i begynnelsen av juni. Som tittelen tilsier tar boken for seg popkulturens enorme retro- og gjenbruksfokus. Forfatteren selv setter det på spissen med denne problemstillingen; Hva skjer når vi går tom for fortid?
Simon Reynolds blogg kan du følge HER.
comments powered by Disqus
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
...jeg fikk det samme fortidsspørsmålet fra en synther på 80-tallet. Han mente at rocken snart gikk tom for gitarriff, men at synthmusikken hadde uante muligheter. Noen år senere hadde hans helter Depeche Mode blitt et gitar band.
Ti år senere gikk musikkjournalistene i Akarsgata til angrep på rocken og definerte den som død. I stedet skulle Leftfield, Chemical Brothers og deres like overta. Igjen - rocken overlever.
Ikke for å undervurdere musikkjournalister, men de skriver om det som allerede er skapt. Musikeren, kunsteren, oppfinneren, fantasien, den skapende, finner sikkert en vei. Om ikke i det opptråkka, så ...