Pirate Love, Blå 13. mai 2011

Pirate Love kommer med nytt album til høsten. Konserten på Blå varsler et band som har blitt rundere i kantene.

Det er lenge siden vi har hørt noe fra Pirate Love. Over to år er gått siden den kritikerroste debuten, Black Vodoun Space Blues. At de gotiske surfepunkerne har vært savnet er det ingen tvil om. Blå var nærmest fullt, og dagene i forveien har diverse utelivsguider rangert konserten høyt på anbefalingslisten.

Pirate Love planlegger å slippe album nummer to til høsten. I den forbindelse har det versert rykter om endring av stil og image. En smakebit av dette fikk vi se på Blå. Vokalist David Dajani, for anledningen kledd i caps og solbriller, fremviste scenebevegelser med klare hentydninger til Happy Mondays freak-danser, Bez. Dajanis skarpe, på grensen til frekke, attitude fra tidligere, var også byttet ut med en imøtekommende og ydmyk dialog med publikum.

Snillere har også låtene blitt. Gjennom hele konserten skiftet Pirate Love mellom gammelt og nytt, noe som tydelig fremprovoserte forskjellen i låtmaterialet. Der hvor de gamle låtene er preget av skitten, energisk garagerock, ispedd elementer fra surfepunk, er det nye materialet rundere i kantene, og preget av surfepop, med referanser til Alice Cooper fra tiden rundt Killer (1971).

For mange føltes nok konserten som en berg og dalbane. Stemningen steg flere hakk blant publikum hver gang gamle godlåter som Sick Of You og Ain`t Nothing To Do (A Kiss Hello) ble spilt, mens mange virket reservert stilt ovenfor nye låter. Dette merket man også på bandet selv. I kjent landskap fikk vi se den aggresjonen og stilistiske selvsikkerheten som hele tiden har kjennetegnet, og skilt, Pirate Love fra den gemene hop. Med mindre intense låter forsvant noe av den tiltalende arrogansen. På mange måter synes de enda ikke helt komfortable med hvordan de skal fremstå når de ikke kan fråde i eksplosiv punk.

Kanskje hadde av/på følelsen vært mindre fremtredende om Pirate Love utelukkende spilte nye låter. Man skal heller ikke se bort fra at de nye låtene trenger å sette seg, både for publikum og bandet. Får man ikke nøyaktig hva man forventer, kan jo det aller beste føles fremmed og tamt. Uansett var det et gledelig gjensyn med Pirate Love. Så får vi håpe låtene sitter bedre for alle parter når skiven ankommer i butikken.


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


David Thomas Broughton - The Complete Guide to Insufficiency

(Plug Research)

Enkelte har det i blodet. Noen besitter kvaliteter som andre bare kan drømme om. Møt David Thomas Broughton.

Flere:

North Mississippi Allstars - 51 Phantom
Wire - Red Barked Tree