• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

Intervju: Woven Hand

Intervju med David Eugene Edwards, mars 2003.

Jonas Prangerød 

Del på Facebook10.03.03

Groove møtte David Eugene Edwards noen timer før hans Oslokonsert i begynnelsen av mars. Da hadde han vært på turné med Woven Hand i en måneds tid. Vi tok en prat om den nye plata, det å ha to band gående på en gang og coverlåter. Selv om han ikke alltid svarte hundre prosent på det han ble spurt om, var han sånn passe pratevillig. Vi startet med det mest aktuelle og lurte på hvordan det hadde seg at han hadde laget musikk til en danseforestilling.

- Jeg er venn med Tom Barman fra det belgiske bandet Deus og han er en venn av koreografen til The Ultima Vez Dance Co. Vi spilte i Brussel i fjor, da de satte i gang prosjektet. De leta etter musikk og Tom ba dem se oss. Jeg fikk videoopptak av ting de hadde gjort, og så på det under resten av turneen. Jeg likte det, så vi bare starta arbeidet.

Hvordan var det å skrive musikk til dans?

- De dansa faktisk mer til hva jeg ga dem, hvis du forstår... De valgte noen av låtene fra førsteskiva som de likte, og som de begynte å danse til. Jeg omarbeidet de sangene og tilpasset det til deres timing. Det måtte være litt annen bevegelse og dynamikk i musikken. I tillegg lagde jeg en del musikk som jeg lot dem putte dit de ville.

Man skulle kanskje tro at Blush Music var betydelig vanskeligere enn å lage et ordinært album. Dette var visstnok ikke tilfelle.

- Ikke i det hele tatt, det var bare annerledes, mindre strukturert. Jeg trengte ikke bekymre meg for tekstene. Jeg tok opp lyder fra mitt eget hjem, fuglene i bakgården, knirkinga i gulvet og fletta det inn i musikken.

Følger danseforestillinga albumets låtrekkefølge?

- Ja, mesteparten. Jeg la på tekst på noen deler som ikke har tekst i forestillingen og noen ting er kortere eller lengre. Jeg gjorde bare min egen greie med materialet, men det er fortsatt et soundtrack.

Denne forestillingen er visstnok også på turné. De har spilt over 50 forestillinger og kommer til å fortsette med dette ut 2004.

Siden sist Woven Hand var i Norge har cellisten blitt erstattet med en bassist, ellers er det meste som før. David Eguene Edwards ser for seg at dette blir et varig sideprosjekt til 16 Horsepower.

- Jeg tenker egentlig ikke lenger enn en dag av gangen, men det er en mulighet for meg til å spille musikk med folk jeg er glad i. Jeg fortsetter å skrive musikk og å spille med folk som betyr noe for meg.

Har det noe med å gjøre at du kanskje er for kreativ eller produktiv for et band?

- Ikke nødvendigvis. Det er dette jeg lever av. Det er slik jeg fostrer barna mine. Det er det jeg driver med. Jeg drar ikke hjem og jobber med noe annet. Dette er det eneste jeg kan, så jeg fortsetter å jobbe.

Har du en ide når du skriver om det blir en 16 Horsepower-låt eller en Woven Hand-låt?

- Nei, egentlig ikke. Unntatt når jeg er i en spesiell situasjon. Hvis jeg er sammen med 16 Horsepower og vi lager musikk så blir det en 16 Horsepower-låt. Men når jeg er aleine, slik jeg skriver mesteparten av sangene, er det ingen forskjell på de to banda. Det er ingen forskjell i måten jeg skriver på.

Woven Hand er hovedsakelig mer neddempet enn kupunk-materialet som har dukket opp på 16 Horsepowers plater.

- Det er ikke planlagt. Jo lengre vi lager musikk, jo mer vil folk se hvordan vi er. Vi er ikke cowboyer, men det er en del av hva jeg er. Det er der (i cowboyland - journ. anm.) jeg vokste opp, men det er så mye annet også. Jeg bor jo ikke på en gård. De ulike platene og banda er bare ulike sider av hvem vi er. Det handler ikke nødvendigvis om å endre musikalsk retning.

Dere har gjort flotte versjoner av Ain't No Sunshine på platene. Hvorfor valgte du av covre denne?

- Kona og dattera mi likte låta. Vi hørte på Bill Withers hjemme. Musikken har alltid vært litt for glad for meg i forhold til innholdet... noe som er greit, men den ble lagd for radio som en popsang. Jeg ville lage den slik at den uttrykte det jeg følte når jeg er vekk fra kona og barna.

Flere popsangere har jo gitt ut utgaver av den.
- Den har blitt gjort to tusen ganger, påstår Edwards.

Når vi så skal begynne å snakke om utgivelsen av den siste skiva i resten av verden forteller Edwards at debuten til Woven Hand heller ikke har kommet ut i hjemlandet hans. Den dukker først opp i april 2003, omtrent et år etter den kom ut i Europa.

- Jeg har ikke gjort noen innsats for å få den ut i USA. For å være ærlig visste jeg ikke hvor jeg skulle begynne. Jeg har en venn med eget selskap, som han styrer hjemmefra. Jeg ville ikke bli involvert i den amerikanske musikkbransjen. Jeg har hverken tålmodighet eller energi til å holde på med alt søppelet som følger med på lasset. Så kameraten min gir det ut på sitt selskap. Han har ganske god distribusjon. Så lenge folk kan få tak i plata er det greit.

Drar dere på turné i USA?

- Ikke med Woven Hand. Vi har spilt noen jobber her og der. Chicago, Denver... men jeg har ikke hatt tid. Jeg har vært her borte eller så har jeg vært i studio. Det er bedre å vente til plata har kommet ut, så folk veit hvem du er.
Norske fans(og kanskje andre Europeere) liker tro at en del amerikanske band er større i Europa enn på hjemmemarkedet. Dette stemmer til en viss grad også for 16 Horsepower.

- Vi gjør det bra noen steder i USA. New York er bra og San Francisco, Seattle, Chicago eller Boston. Stort sett store kystbyer. Noen andre steder, som Atlanta er også bra. Så bra som her. Resten av USA er mye vanskeligere. Det er så mye større interesse her, så vi må fortsette å komme tilbake og komme tilbake.

Forrige Oslokonsert var på So What, mens årets besøk var på John Dee. Dette er et tegn på at Woven Hand trekker mer mennesker nå. I en del byer spiller de i samme lokaler som 16 Horsepower har spilt. Spesielt i Nederland og Belgia har det kommet mer publikum.

Banda dine har et ganske unikt sound. Hva var det som inspirerte deg til å lage denne musikken?

- Det jeg var tiltrukket av fra fødselen, alt jeg har blitt utsatt for gjennom hele livet. Musikk, bøker, filmer, folk, steder og alt annet påvirker soundet og ideene. Jeg kan ikke peke ut en ting, det er alt. Det er jo ting jeg liker bedre enn andre, men jeg tror ikke de har større påvirkning fordi jeg liker dem bedre enn andre ting. Ting som er mindre betydningsfulle kan ha større påvirkning uten at jeg er klar over det. Jeg leser Dostojevski, som jeg liker godt, Cormac McCarthy, Kafka... jeg er ingen stor leser, men jeg leser alt når jeg finner en forfatter jeg liker. Jeg veit ikke hvordan man leter etter bøker, jeg veit ikke hvordan man gjør det.
Finnes det nye band som imponerer deg?

- Jeg kjenner ikke til noen nye band egentlig...(latter)... jeg veit ikke hva som er nytt. Jeg hører på Sonic Youth, Smog, Flaming Lips, Calexico selvfølgelig, mye av det som finns der ute og som er bra...(latter)... som jeg synes er bra. Jeg veit ikke, det er mye bra musikk.

Etter denne noe knotete gjennomgangen av ting Edwards setter pris på lurer vi på hva han føler for det noe underlige stemplet "gotisk americana".

- Det er den vanligste beskrivelsen. Vi har helt klart slike elementer. Det handler om stil. Hva slags filmer man liker også videre. Hva man tiltrekkes av, hva man liker. Mesteparten av folka jeg spiller med og meg sjøl, det er sånt vi liker. Det handler ikke om at vi skal være deprimerte hele tida og all den søpla. Det er det vi kjenner og føler oss beslektet med.

Vi var inne på Ain't No Sunshine tidligere. 16 Horsepower har også gjort en del coverlåter. Du virker i det hele tatt ganske uredd når det kommer til å spille inn andres låter.

- Jeg tenker ikke på dem som coverversjoner, fordi de er mer tradisjonelle sanger. Jeg synes det er en forskjell, hvis du skjønner hva jeg mener. Tradisjonelle sanger er ment å gjøres av alle. Om og om igjen for å bli gjenfortalt. Så det føles mindre skummelt. Man tenker ikke at "jeg kan ikke covre denne fordi noen andre gjorde den bedre enn meg". Jeg bryr meg ikke om sånt. Sangene betyr noe for meg. De sangene vi har valgt er vi virkelig glade i. Vi ville være en del av dem.

Spiller du vanligvis 16 Horsepower-materiale i Woven Hand-settet slik du har gjort i Oslo?

- Noen ganger gjør jeg det, og noen ganger ikke. Det kommer an på om jeg føler for det. Av og til spiller jeg Wayfaring Stranger, men det er jo en tradisjonell låt.

For de som var til stede er det jo kjent at Wayfaring Stranger kom med denne gangen også. Det ble som vanlig en helt spesiell kveld. Detaljene kan leses et annet sted på groove.no. David Eugene Edwards haster videre til forberedelser i forbindelse med konserten og vi takker for oss.