• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

Golden Silvers, Blå 1. desember

Det er fullt mulig å ha det gøy uten gitarer, og det går an å spille bass på like fint vis som man drikker te.

Øyvind Rones 

Del på Facebook01.12.09

Foto: Hilde Mesics Kleven

Er Manatee Racket Norges svar på The B-52's? Ja de er kanskje det nærmeste vi har kommet, men de høres bemerkelsesverdig bra ut i forhold til den sammenligningen. Og ligner ikke særlig ut over det at vokalist Anders Fjellberg ofte til forveksling kan minne om The B-52's Fred Schneider. Han er spastisk som få, og de er et band det er like gøy å se på som å høre på.

Det var til tross for et par skjønnhetsfeil en flott konsert Manatee Racket gjorde på Blå, og det albumet kan vel ikke komme snart nok hvis man skal dømme ut fra det låtmaterialet de nå sitter på. Det de presenterte som elektronikaflørten deres var beint fram rålekkert.

Det var første desember denne kvelden, og man kan være unnskyldt for å skape litt julestemning. Denne gangen var det nok imidlertid litt ubevisst som sådan, for åpningslåten Magic Touch har definitivt noe juleaktig over seg. Det var nesten på sin plass, og julestemningen kom igjen også senere i konserten. Men slik startet det altså, og det fortsatte med flere godbiter fra det flotte debutalbumet True Romance. Albumet har kanskje ikke fått så mye oppmerksomhet her til lands, og det var dessverre litt for tydelig i det glisne konsertlokalet.

Det var imidlertid den smarte lille saken Shakes som egentlig greide å starte konserten skikkelig, for herfra og ut så var det utrolig flott på alle mulige måter. De gjør ikke så mye ut av seg der de står, men sveisen til vokalist Gwilym Gold er en severdighet i seg selv, og at lillefingeren til bassist Ben Moorhouse stikker ut som om han drikker te på fint vis mens han spiller er også en detalj man morer seg med plenty.

Det topper seg naturligvis når de drar i gang en låt som Arrows Of Eros på slutten av hovedsettet. Herlige ekko fra ting som Happy Mondays og Talking Heads, til blant annet Bloc Party og Mystery Jets utgjorde en enda mer knall kombinasjon live enn på plate.

Fade To Black dro på nytt frem julestemningen helt på tampen, spesielt da de tre bandmedlemmene utenom vokalisten samlet seg rundt samme mikrofon og hørtes ut som et lite guttekor som banker på dører for å synge julesanger. Nå er Fade To Black riktignok ingen julelåt på den måten akkurat, men det ble en fin slutt på konserten. Det hele var over på under en time, og det var egentlig akkurat passe lenge.

True Romance ble på Blå bekreftet som en kraftig forbigått skive i 2009. Sånt skjer, og kan til nøds tilgis denne gangen, men neste gang Golden Silvers kommer tilbake så bør det være stinn brakke. Noe annet vil være en aldri så liten skandale.