Audunbakkenfestivalen 2010

I de hedmarkske skoger stoppes tiden en helg i året, og resultatet er trivsel hinsides det man trodde eksisterte.

Foto: Linn Melum (flere i galleriet)

Dette er en kjærlighetshistorie. En som handler om så mye mer enn en festival og noen band. Den burde i alle fall det, for når Audunbakkenfestivalen 2010 nå er over, så er det en drøy følelse av antiklimaks som treffer. Hardt. Sånn går det når man slipper inn verdens fineste lille festival i hjertet sitt.

Det er lett å bli revet med når man skal snakke om Audunbakken, men det er virkelig sjelden at alt klaffer på denne måten. Det er ikke mange band det er plass til, men Audunbakken har på sin egen måte greid å skape sin egen profil – en som naturligvis skal passe inn i de hedemarkske skogene. Slik har det også blitt en del gjengangere på programmet, som for eksempel lokale helter Roger Græsberg og Yoko Röd.

Så når det i tillegg blir så bra musikalsk sett, så er det ikke rart vemodet sniker seg på når det hele er over. Grand Island kom ut som vinnere og beviste at de utvilsomt er blant landets beste liveband – og med tre plater på samvittigheten har de også en imponerende låtrekke å vise frem. Ivar Nikolaisen og hans Happy Dagger hadde for anledningen tatt med seg bror Emil Nikolaisen som trommis, og leverte den beste konserten jeg har sett de gjøre – og uten tvil en av de mest edruelige også.

Kitchie Kitchie Ki Me O var festivalens headliner, og selv om jeg kanskje mener at Grand Island burde avsluttet det hele, så var det ingen krise at supergruppen fikk æren. Når bakgrunnen til guttene er fra Madrugada, Ricochets og My Midnight Creeps er det ingen store overraskelser på lur, men det er til gjengjeld akkurat så solid som man kan forvente.

Tidligere på kvelden kunne både Mono Lake, Hildur, Donjon Doxy og Levi Henriksen/Thomas Mårud bidra med konserter med mange fine øyeblikk og ikke minst bidra til festivalens konsept og feel. At man blir servert konserter og underholdning mens man går opp den tidvis bratte bakken er perfekt - og styrer stemningen i riktig retning umiddelbart.

Fra man tusler bort til bunnen av bakken og får knytt på seg festivalbåndet – hjemmemekket av et Spiderman-sengesett revet opp til bånd – så er det noe spesielt på gang. Isolasjonen spiller nok en rolle, men Audunbakken byr på noe som er helt unikt i festivalsammenheng i dette landet.

Det er faktisk umulig å ikke snu seg på vei ut fra festivalområdet og sukke litt før man må si på gjensyn igjen neste år.


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Diverse artister - Song of America

(31 Tigers)

Rødt, hvitt og blått – og med 50 stjerner. Ni års arbeid ligger bak denne verdige hyllesten til amerikansk musikk fra 1492 og frem til dag.

Flere:

The Dining Rooms - Numero Deux
Little Axe - Hard Grind