Konsert: Aesop Rock - Lyrisk paranoia

Blå, Oslo 9.februar 2008: Siste stopp på Aesop Rocks Europaturne var Blå i Oslo. Hvor han sammen med Def Jux kollegaene Dj Big Whiz og Rob Sonic leverte en ufattelig tett konsertopplevelse.

And I will remember your name and face
On the day you are judged by "The Funhouse" cast
And I will rejoice in your fall from grace
With a cane to the sky like, None shall pass


Dette var første gangen Ian Bavitz - eller Aesop Rock som er hans mer kjente pseudonym - besøkte Oslo. Det føltes imidlertid som et gjensyn med en gammel Norgesvenn. Nå har den betegnelsen blitt nærmest en skyldsbemerking på artister som ikke alltid har så mange andre steder å melke sine produkter lengre, men i Aesops tilfelle er sannheten helt motsatt.

For fjorårets album None Shall Pass viste en reflektert og navigert artist, som stadig søker i nye retninger, men alltid med et fokus på å bevare sin egen identitet. Det har skaffet han status blant lyttere av amerikansk undergrunnsrap, hvor han er et av de fremste kortene i en kabal av kreative og utagerende rappere, som Mr.Lif, Murs og El-P for å nevne de mest sentrale. Ofte med et tettere fokus på politikk og samfunnets skjevheter fremfor champagne og røde løpere, har indiescenen i hip-hop etablert seg som et intellektuelt alternativ til den kommersielle.

Men tekstene kan være vanskelig å få tak i under en slik konsert som vi bevitnet lørdag, som var pakket med fantastisk kvikke avleveringer og en svært intens tilstedeværelse på scenen. Til gjengjeld var Blå fylt til randen med blodharde fans av mannen, og det oppsto noe så absurd som allsang under flere av låtene.

Absurd sier jeg, for enhver person som har forsøkt å lese tekster av Aesop Rock vet at de ofte bygget av lange vers, korte hooks og avanserte rim, det er ikke i det hele tatt enkle konstruksjoner, og det sier en del om hvor dedikerte mange av de fremmøtte må ha vært. I alle fall når man legger til at alkoholen ofte står sentralt i konsertsammenhenger og med tanke på intensiteten som ble avlevert under denne konserten

Det ble nemlig svært liten tid til noen skikkelig introduksjon før relativt godt ut i konserten. Frem til da hadde de tre involverte i konserten; Aesop, Rob Sonic og DJ Whiz pumpet ut en rekke godlåter som blant annet None Shall Pass, Getaway Car og Citronella. Hovedfokuset lå rundt fjorårets utgivelse, men også noen klassiske låter fra Labor Days ble spillt i tillegg til noe eldre materiale. Rob Sonic skal også ha stor del av æren for den vellykkede rammen konserten etter hvert kledde seg i, men også Dj Big Whiz som holdt kanskje det mest originale scratch-showet jeg har sett i en hiphop-konsert på årevis.

En festaften på Blå med andre ord, og med et intenst ønske fra undertegnede om en snarlig reprise. Aesop reiste med dette hjem til New York for å arbeide med nye låter før han legger ut på en Australia turne i mars. Det er ingenting som tilsier at også konsertene down under vil bli fylt med like mye entusiasme som denne, for det handler i grunn om musikalsk integritet.

Fremførelsen av det materialet han hadde tilgjengelig denne lørdagen var i alle fall upåklagelig, og stemningen som vi fremmøtte var med på å skape vil neppe bli glemt med det første.

Alle fotos: Bjørnar Haaland


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Norfolk & Western - Dusk in Cold Parlours

(FILMguerrero / Hush)

Norfolk & Westerns fjerde plate er amerikansk melankoli på sitt beste.

Flere:

Fuku - I bakvendtland - Fuku synger Alf Prøysen
The Mormones - Guide To Good And Evil