Konsert: Stefan Sundström

Stefan Sundström, Betong, Oslo 24.november 2006.

Han har noe helt spesielt, Stefan Sundström. Sist jeg så ham var han en sjørøver, en sigøyner og en fandenivoldsk Cornelis Vreeswijk. Denne gangen minnet han mest om en barbeint Mick Jagger. Ja, og en sjørøver, en sigøyner og en fandenivoldsk Vreeswijk, selvsagt.

Jeg vet ikke helt hvordan han klarer det, men han har en helt unik makt over publikummet sitt. Det er noe med det folkelige, frekke og vanvittig utadvendte vesenet hans. Han er typen som godt kunne dukket opp på en helt vanlig fest, på en helt vanlig hybel i Oslo, og gitt alle i rommet sin livs kveld. Han kunne bedrevet politisk satire, danset som en regnkåt indianer og helt halvvlitere over sitt eget hode.

Han kunne vist frem den nye plata si, Fabler från Bällingebro, og gjort den forørende duetten En Näve Näring sammen med Nina Ramsby, på en måte som hadde paralysert resten av rommet. Han kunne spilt sanger fra hele den innholdsrike diskografien sin, og truffet hver eneste oppmøtte både i magen, hodet og hjertet på en gang. Ja, han kunne brukt allsidigheten sin til å få alle i rommet til å føle noe helt spesielt, uansett musikalske preferanser - så fordømt treffsikker er han faktisk.

Kvelden kunne vart i flere timer, men likevel forsvunnet i løpet av et øyeblikk. Han kunne vært Tom Waits, Leonard Cohen og Lou Reed på en gang. Han hadde ikke trengt å holde seg innenfor sjangergrenser eller latt referansetreet stoppe på et trinn. Han kunne fortalt om Sabina, Jan Banan og Johnny Dunder, men ikke mistet ansikt av å spore over til fortellinger om Gud, havet og Adolf Hitler.

Han kunne utelatt store, store historier om teddybjørner, Stockholm og reklame, uten at noen hadde savnet noe som helst. Han kunne grepet oss i øyeblikket og latt det henge igjen en eim av ekte svensk viserock lenge etter at han hadde forlatt festen.

Så, i det vi alle trodde vi hadde fått se og høre alt vi ville, kunne han invitert Lars Winnerbäck på scenen, og de kunne gjort Fisk I En Skål til duetten som fikk kvelden til å gå fra fantastisk til legendarisk.

Betong kunne vært et helt ordinært konsertlokale og Stefan Sundström kunne vært en helt vanlig mann med et helt vanlig band.

Han endte opp med å være så veldig mye mer.


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Ed Harcourt - From Every Sphere

(Heavenly)

I'm aware that I'm speaking but the words come out wrong, So I'll put it across in a simple song.

Flere:

Nuno Canavarro - Plux Quba
Fire! - You Liked Me Five Minutes Ago