• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

8 kjappe: Altaar

Altaar har ingen tro på å kunne nå det kommersielle markedet, men spiller allikevel for å bli hørt i både inn og utland.

Tor Hernan Floor 

Del på Facebook17.01.10

Navn på band: Altaar
Holdt på siden: 2008

Nevneverdige meritter:

- Ga ut kassetten Dødsønske høsten 2009. Utsolgt etter tre uker.
- Bestillingsverk på Henie Onstad kunstsenter.
- Samarbeid med den amerikanske videokunstneren Marc Ganzglass.
- Spilte på fjorårets kultfestival Incubate I Nederland
- Har spilt sammen med blant annet Stephen O’Malley (SunnO))) ) og Wolves In The Throne Room.


Hva betyr by:Larm for dere som band?

by:Larm er en unik måte å nå ut til et publikum som vi ellers ikke ville nådd ut til. Derfor er det selvsagt et kompliment å være på plakaten med tanke på ALTAARs noe utilgjengelige musikk. Utover det betyr det ikke så veldig mye mer enn det.

Hvilken betydning ville det hatt for dere å "slå gjennom" på by:Larm?

Tsja. ALTAAR kommer nok aldri til å slå gjennom rent kommersielt. Men om folk får opp øynene for det vi holder på med, samt lignende band og uttrykk er det bare en positiv ting helt klart. Jeg tror nok andre type band vil ha mer utbytte av å “slå gjennom” på by:Larm siden vi ikke er avhengige av verken hitlåter eller å please et større kommersielt marked/publikum.

Men for all del, vi spiller ikke på by:larm for å få gratis festival band og et par ølbonger på innerlomma. Vi spiller for å bli sett og hørt.

Hvordan ser dere på tilstanden til norsk musikk anno 2010?
Norsk musikk anno 2010 er friskere og mer frodig enn noen gang. Det er godt å se et mangfold såpass stort og bredt at det har blitt en slags konkurransementalitet blant musikere og band. I all positiv forstand. Alle er med å dytte hverandre opp og frem. Det er på tide.

Hva er holdningen deres til ulovlig nedlastning og hvordan ser dere på en fremtid som plateartister?

Jeg kan bare svare for meg selv (Andreas Tylden Red. anmerk.): Jeg laster ned en plate i ny og ne, men har aldri kjøpt så mye plater som jeg gjør nå. Folk som ikke kjøper fysiske formater har rett og slett ikke et genuint forhold til musikk. Jeg vil tro nedlastingshysteriet har avtatt noe etter at Spotify kom på banen og at platebransjen sakte men sikkert har begynt å finne fram til kreative løsninger fremfor forhistoriske trusler L.A. Law-metoden. Jeg tror definitivt plateartister har en fremtid der spesielt vinylen vil leve videre i all sin herlighet den bringer.

Hva er deres tanker om støtteordningene som finnes til norsk musikkliv per i dag? Hva er bra, hva kan bli bedre?

Det er alt for skjult og lite tilrettelagt. Det finnes en rekke støtteordninger her til lands men det snakkes ikke akkurat høyt om fra institusjonenes side. Mer synliggjøring, og kutt ned på byrakratiets klamme hånd, sier nå jeg.

Hva er deres oppfatning av forholdet mellom hva kritikere likere og hva publikum kjøper?

Nå er jeg litt inhabil siden jeg selv er musikkanmelder. Kritikere får være kritikere uten at band/musikere skal bry seg så alt for mye om hva som blir sagt. Kritikere spiller som oftest ikke selv, og da er det lett å si “hold kjeft og lag noe selv!”

Det samme gjelder vel kritikere vs. publikum også. Folk som kanskje ikke har verdens beste innsikt i ting tar fort hva en kritiker sier for god fisk. Alt jeg kan si er grav og let selv. Det er den beste måten å oppdage musikk på.

Hvilket band drømmer dere om å varme opp for?

Personlig har jeg i tidligere band spilt med en rekke band og turnert verden fram og tilbake, så det romantiske “drømmeforholdet” til andre band tenker jeg ikke så mye på lenger. Men klart, det er mange band jeg gjerne vil dele scene med. Alt fra Philip Glass til norske One Tail One Head.

Hvilke håp og drømmer har dere for 2010?

Vi skal gi ut en 7”, en 12” og en ny tape. Det store målet er å gjøre en fullengder som lenge har kokt inne i hodet mitt og pinet meg nærmest til døde. Drømmen er å turnere Europa og USA igjen samt Japan. Av erfaring lønner det seg å sette seg store mål og ta ett skritt av gangen. Da skjer det ting.