Intervju: Fever Ray

Karin Dreijer forteller åpent om debutskiva, opera og fødselen av sitt andre barn. Og ikke minst det å være alene.

Relaterte sider:

Fever Ray, Parkteatret 19. mars

Fever Ray - Fever Ray (2009)

Tekst: Anette Holth Hansen

Tre år etter suksessen med The Knife, gir den ene halvdelen av duoen, Karin Dreijer Andersson aka Fever Ray, ut sin selvtitulerte debutplate på Rabid Records. Skiva er mektig realistisk, dyster,følelesesladd og drømmende. Men planlagt det var den ikke.

Arbeidet med plata begynte i 2007 etter at hun og broren Olof valgte å ta en pause med The Knife. De hadde spilt en håndfull legendariske konserter som med tiden kanskje vil få samme status som de første konsertene til Sex Pistols. Seks grammys sto trygt på peishylla og albumet "Silent Shout" ga dem status som et band helt utenom det vanlige.

- Jeg visste aldri hvor jeg ville eller hva jeg ville med prosjektet Fever Ray, det var ikke noe jeg hadde planlagt. Jeg hadde behov for å arbeide alene en stund, noe jeg egentlig liker veldig godt. Det passer bare slik da. For meg fungerer det best når jeg får arbeider på en måte der jeg kan prøve meg frem, helt til jeg finner det jeg leter etter i musikken. Med andre ord så vet jeg ikke hva jeg leter etter før jeg hører det, forteller Dreijer.

Soloplata til Karin Drejier er mystisk og trolsk. Tidvis kan det være vanskelig å vite om Dreijer skriver låter som gjenspeiler virkeligheten eller om det er fiktive historier og inntrykk som står i fokus. Selv er hun fast bestemt på at alle hennes tekster i hvert fall har referanser til det virkelige liv.

- Musikken min kan ses på som en collage av ulike hendelser, følelser, lukter, bilder og plasser jeg har opplevd. Sanseinntrykkene mine gjenspeiles i låtene. Særlig tidlig i prosessen med plata var dette viktig for meg.

Artenes opprinnelse

Selv om The Knife er lagt på hylla på ubestemt tid arbeider Karin fortsatt sammen med broren sin. I disse dager arbeider de intenst med en electro-opera som har premiere i København 2. september. Forestillingen "I morgen om et år" bruker Charles Darwins måte å betrakte og beskrive verden på 150 år etter utgivelsen av Artenes opprinnelse. Forandring som prosess og hvordan alt henger sammen er forestillingens virke. Bror og søster Dreijer skriver tekst og musikk i samarbeid med Planningtorock og Mt. Sims. Olof har til og med vært i Amazonas for å lage lydopptak til forestillingen. At de utfordrer den tradisjonelle oppfatning av operabegrepet er det ingen tvil om.

- Jeg lærte ikke hva libretto var før vi begynte arbeidet med denne operaen. Nå vet jeg at det betyr tekst altså, ler hun. Vi har jobbet mye med tekst til denne operaen. Det er så spennede å få jobbe mot noe nytt. Særlig når vi har fått være en del av
produksjonen fra et tidlig stadiet. Vi har diskutert ideer med Hotel Pro Forma (teatergruppa som setter opp operaen. journ.anm) og ikke minst lest masse bøker om Darwin. Vi har også fått studere en operasangerinne og det er utrolig fascinerende å se henne jobbe.

På tross av at Dreijer er svært begeistret for opera om dagen er det ikke noe hun kunne tenke seg å implementere i sin egen musikk. Men hun syns det er mektig å høre andre fremføre sine tekster som en opera.

- Opera er for institusjonalisert til at jeg har noe ønske om å prøve det selv. Dessuten tror jeg det tar nærmere 15 år å lære. Jeg liker best å synge lavt egentlig, sier hun å smiler. Men det er overveldende å høre våre tekster fremføres som opera.

Fikk ikke sove

At Karin og Olof Dreijer lager opera er kanskje ikke så rart egentlig. Alle som har vært på konsert med enten The Knife eller Fever Ray vet at musikken kun er en del av showet. Eventyrlignende antrekk, blinkende lamper og et spektakulert lasershow er en selvfølge. Hvorfor er det så viktig med et komplett sceneutrykk?

- Et komplett sceneutrykk er med på å gjøre musikkopplevelsen mektigere. Jeg velger å bruke bilder for å gjøre musikken mer forståelig og på den måten påvirke inntrykk og uttrykk. Det er min måte å eksperimentere på.

Dreijer hadde akkurat fått sitt andre barn når hun begynte arbeidet med plata. Det å bli mor setter sine spor på mange måter. Selv forteller hun at hun er tvunget til å prioritere annerledes og det er det beste hun kan gjøre som mor.

- Musikken er viktigere enn noensinne. Jeg var utrolig trøtt og trengte ro da jeg lagde plata. Det eneste jeg ønsket i studio var en seng, men det gikk selvsagt ikke.

Hun smiler og ser ned.

- Det hendte jeg la meg på gulvet for å sove, men det hjalp ikke. I den perioden var det viktigere for meg å lage musikk enn å sove. Jeg følte meg bedre da.

Karin Dreijer er ikke trøtt lenger. Og vi kan vente oss mer av henne.

- Jeg skal gjøre mer musikk, men vet bare ikke hvordan enda. Kanskje vi skal gjøre mer The Knife isteden. Hvem vet.


Foto: Chris Erlbeck og Erik Moholdt/Øyafestivalen


comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo