Kongsberg Jazzfestival: Kjetil Møster solo, Galleri Åkern, 7-7-2005

Møster: tenor, tenor, baryton, tenor...

Saksofonist Kjetil Møster har i løpet av det siste året bidratt med sin tenorsaksofon på sterke utgivelser av band som Trinity og The Core, og sist det selvtitulerte debutalbumet til Zanussi 5. Soloformatet er i utgangspunktet en mer krevende affære for både utøver og publikum, men Møsters fire låter på Galleri Åkern, forøvrig ny scene på festivalen, var defintivt ikke av det utilgjengelige slaget.


Galleri Åkern er plassert i en innbydende hage av orientalsk art, og Møster gjorde sin første låt på tenor ute blant buskene. En stille, rolig og vakker improvisasjon satte standarden for det som skulle komme da hele følget ble flyttet inn i galleriet. Møsters figur ute blant buskene bragte minnene til omslaget til Joe McPhees Nation Time, uten større sammenligning forøvrig. Fri jazz i omgivelser uten vegger...

Møster fulgte opp med tenoren på galleriets loft, uten at han greide å finne helt tonen på første spor. Skiftet til barytonsaksofonen så ut til å gi Møster et nytt nivå av trygghet, og han blåste, eller rautet som han kalte det selv, like tørt og kraftfullt som bjelkene i taket. Skiftet tilbake til tenorsaksofon på avslutningskuttet viste at Møster definitivt hadde blitt varm i trøya i tropevarmen, og de to siste sporene viste en saksofonist med et stort repertoar og en kraftfulll stemme. Møster skiftet fra akkordbaserte utblåsninger og minimalistisk og klangutforskende strekk, til repetetiv, rocka "riffing" og mer harmoniske og antydende låtskisser. Flere ganger kunne jeg formelig høre et fiktivt band bak ham; Møster greide definitivt å fylle lokalet med mye lyd, ofte på to nivåer samtidig. Han var også innom pusteteknikker som gjorde at han kunne holde lyden på et jevnt nivå over lang tid, ikke helt ulik sirkelpustingen til blant andre Evan Parker.

Møster leverte en flott konsert i en fin kontekst på Galleri Åkern. Selv om det stoppet litt opp på ett av sporene er ikke det nok til å hindre meg i å konkludere med at Møster så helt avgjort leverte varene i sommerheten.


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Ping - Discotheque of Darkness

(Luftwaffel)

Idéene har åpenbart flommet som melk ut av en bristende Dagros! En moderne norsk klassiker?

Flere:

Robin Williamson - The Iron Stone
Dungen - Skit I Allt