• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

Bok: Krautrock. Cosmic Rock And Its Legacy

En fin introduksjon til fenomenet krautrock, hvor de vanskelige problemstillingene blir berørt, forsøkt forklart, men aldri gått virkelig i næringen.

Robin Sande 

Del på Facebook26.12.09

Bok: Krautrock, Cosmic Rock And Its Legacy
Forfattere:Erik Davis, Michel Faber, David Keenan, Ken Hollings
Antall sider: 192
Forlag: Black Dog Publishing, 2009

Termen ”Krautrock” kan fremstå som noe diffus. Den beskriver lite av den musikalske retningen tyske band på -60 og -70 tallet fremmet, og det er langt fra Tangerine Dream og Klaus Schulzes kosmiske og kalde elektronika, til Neu, LA Dusseldorf og Kraftwerks tilsynelatende harmoniske rytmer.

Krautrock, som først ble brukt av engelske musikkjournalister og siden importert til Tyskland, beskriver mer en felles mentalitet hos etterkrigsgenerasjonen. De som ble født rett etter krigen, aldri deltok i nazismens barbari, og som i voksen alder så med vemmelse på hva deres foreldregenerasjon hadde utrettet.



Da Ralf Hutter (Kraftwerk) i 1981 ble intervjuet av NME ble han spurt hvilke relasjoner de hadde til sine foreldre. Hutter svarte, som alltid lakonisk, at han tilhørte generasjonen uten foreldre. Ikke bokstavlig, men i den forstand at Tyskland var i et kulturelt vakuum. Den tyske ånd og idealisme hadde med nazismen trått fullstendig feil, og gjort store feiltolkninger av Goethe og Schillers arv. Som det innledningsvis fremgår i Krautrock: Cosmic rock and it`s legacy, var Krautrockens misjon å skape nye linker mellom fortiden og fremtiden.

Den tyske idealisme og kulturelle ånd strekker seg tilbake til Goethe og Schiller, og ble senere fremmet av personligheter som Thomas Mann og Stefan Georg (Stauffenbergs nære diktervenn). Den tyske kulturelle eliten hadde imidlertid på 20- og 30- tallet problemer med å innfinne seg med Weimar-republikken. De demokratiske idealer som ble påtvunget Tyskland etter 1.verdenskrig ble ansett for å være utyske, og Hitler fremstod derfor som den tyske ånds redning. Mannen som tilbydde politiske løsninger på et høyere nivå enn demokratiets besnærende rasjonalisme.

I bokens innledning, forfattet av David Stubbs, er det nettopp dette perspektivet som blir viet mest plass. Stubbs peker på hvordan den kosmiske og progressive musikken pekte fremover, mot et utopisk fremtidshåp, samtidig som tyske pre-nazistiske tradisjoner lå som fundament. Innledningen er også bokens definitive høydepunkt, som evner å sette krautrocken i en tysk tradisjon og kontekst.

Utover innledningen, og fire andre artikler, er nemlig boken mer et oppslagsverk enn et tungtveiende og kritisk blikk på sjangeren. For den erfarne lytter, som har pløyet gjennom Guru Guru, Achim Reichel og Faust, samt avlagt grunnfag i tysk idealisme, er derfor ikke dette en bok som vil berike sinnet. Da er det mer på sin plass å trekke frem bokens rike illustrasjoner og hendige funksjon som oppslagsverk.



Om Kraftwerk faller i smak, Neu høres kjent ut og du har hørt summingen av Tangerine Dream, er boken mer passende. Den summariske gjennomgangen av de fremste bandene gir et oversiktlig og innledende bilde av krautrocken. Ønsker man seg et sosiologisk og dypt innblikk i krautrocken blir imidlertid innholdet tynt.

Hvorfor kunne man ikke tatt et ytterligere dypdykk i krautrockens ettermæle, samt årsakene til datidens manglende appell? Og kanskje enda viktigere: Hvorfor sluttet Krautrockerne å produsere viktig og nyskapende musikk da 70- årene gikk mot slutten? Eller hva med alle som har latt seg inspirere av Krautrocken? Hva med Bowie, Iggy Pop, Brian Eno, eller forsåvidt hvem som helst på dagens elektroscene?

De vanskelige problemstillingene blir berørt, forsøkt forklart, men aldri gått virkelig i næringen. Derfor er også boken en fin introduksjon, dog uten de vanskelige dypdykkene.