Mogwai, Rockefeller 2. april 2011
Hardcore Will Never Die, But You Will fikk sin velfortjente gjennomgang på Rockefeller, og det er deilig å konstatere at Mogwai fortsatt er et av verdens stødigste band!
Del på Facebook05.04.11
Relaterte sider:
Foto: Kristin Svanæs (klikk på bildet for tilgang til galleriet)
”Jeg har ståpikk over hele kroppen”
Ja, noen har kanskje misforstått uttrykket ståpels bittelitt, men man skjønner vel hva vedkommende fra denne overhørte kommentaren mente. For Mogwai er i en helt egen liga når det gjelder postrock, og har de siste drøye femten årene gitt oss syv album med solide bevis på dette. Det ferskeste og legendarisk herlig titulerte Hardcore Will Never Die, But You Will, kom i februar, og er nok en påle i bandets katalog.
White Noise, som åpner dette albumet, åpnet også konserten på Rockefeller, og understreker kjapt kvalitetene det ferske albumet innehar. Inntrykket ble ikke verre etter at de hadde gått gjennom åtte av de nye låtene i løpet av hovedsettet, inkludert den flotte How To Be A Werewolf som også her var akkompagnert av musikkvideoen som ble innspilt i klassisk norsk kystlandskap. Også låter som George Square Thatcher Death Party og Mexican Grand Prix, som vel er relativt utypiske låter for Mogwai, gjorde seg særdeles godt i liveformat, og var kanskje viktigere enn man først trodde for å løfte denne konserten enda et hakk.
Mogwai fortsetter å være det bandet som holder nivået på postrock der det skal være, og bare denne observasjonen i seg selv er deilig å gjøre.
Likevel er det noen av de eldre øyeblikkene som setter aller mest preg. I Know You Are But What Am I? er kanskje et av de fineste konsertøyeblikkene i historien. Det har så klart noe å gjøre med at det er en av de flotteste låtene som finnes, og så lenge ikke denne blir gjort til skamme så er det garantert verdt hele billetten. Helt perfekte saker!
Også monsteret Mogwai Fear Satan sitter som den skal, selv om det virket som publikum begynte å bli utålmodige til tider, og begynte å prate litt vel mye. Konserten ble absolutt preget av mye snakking blant publikum på de rolige, men akk så herlige og ikke minst nødvendige partiene, og det var iblant vanskelig å faktisk høre bandet. Den slags ukultur er det vanskelig å ta seg av der og da, og høylytte hysjere jobber forgjeves.
De mest bråkete låtene ble dermed ekstra deilige, og det var nok en av grunnene til at Batcat var den perfekte avslutningen på ekstranummeret. Det eneste som kunne toppet det, hadde vært Glasgow Mega-Snake, men for all del, det skal man ikke klage på. Mogwai er akkurat der de skal være, og det er på et imponerende høyt nivå.
Ståpikk over hele kroppen? Tja, om noen skulle klart å forårsake noe sånt noe, så er det ikke usannsynlig at det hadde vært Mogwai. Ståpels er i alle fall intet problem for denne gjengen.
Dette spilte de:
White Noise
I'm Jim Morrison, I'm Dead
Rano Pano
Death Rays
I Know You Are But What Am I?
Helicon 1
How To Be A Werewolf
San Pedro
Mexican Grand Prix
You're Lionel Richie
George Square Thatcher Death Party
Mogwai Fear Satan
Hunted By A Freak
Auto Rock
Batcat
Hardcore Will Never Die, But You Will er ute nå via Sub Pop/Tuba. Mogwai er også bekreftet til Slottsfjell 2011 som avholdes 14.-16. juli i Tønsberg. Hør klipp fra albumet her:
comments powered by Disqus
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp