Bukta fredag

Fin fredag på Buktafestivalen, selv om The Jayhawks skuffet. Oppturer med Rival Sons, The South, Thee Mono Sapiens (bildet),The Considerate Lovers og The Dirt Daubers. Les rapport og se stort bildegalleri her.

Foto: Preben Edvardsen

Fredagen på Bukta var en trengende opptur etter en heller grå åpningsdag, og da snakker jeg om det musikalske. Været kan man som kjent ikke gjøre noe med, men hyggelig nok regnet det ikke i Tromsø fredag selv om skyene var mørkere enn mørkest.

Flott start på kvelden med flotte og albumaktuelle The Considerate Lovers, som i en nedpå utgave leverte et fint lite sett med rennesteinsballaden Under The City Lights som høydepunktet, før The Jayhawks entret storscenen foran et forventningsfullt publikum. Intimkonserten noen timer før på platesjappa Backbeat hadde vært strålende ifølge de som var der, så forventningene var helt klart høye.

Været må nok ta noe av skylden, den grønnfargede popamericanaen hadde definitivt fungert best med sola i nakken. Likevel er dette ikke hele forklaringen til at The Jayhawks låt uinspirert, selv om Blue, et av høydepunktene fra klassiske Tomorrow the Green Grass, fremdeles medfører nakkehårsreisning for denne penn. The Jayhawks falt likevel gjennom, med en konsert som faktisk var svakere enn duofremstøtet til hjernehalvdelene Mark Olson & Garry Louris på Bukta tre år tilbake. Synd og skam.

Bedre da med trønderne i The South som spilte rett etter. Egen konsertanmeldelse av denne finner du HER.

Los Angeles-bandet Rival Sons leverte en av festivalens hittil beste konserter i løpet av første halvdel av sitt Zeppelin-influerte sett. Deretter gikk det i nedoverbakke med intetsigende syrejamming mot slutten, noe som gjorde at helhetsinntrykket falt noe. Uansett, bra med headlinere som (delvis) innfrir!

The Mono Sapiens leverte virkelig varene da de hadde slippfest for ny sjutommer i Paradisbukta, på en scene som lydmessig har vært veldig bra under hele festivalen. Garasjeskriket fra Kvaløysletta fikk lokalpressen til å trille yatzy, vel fortjent, for dette var en herlig utblåsing.

Det samme kan også sies om amerikanske The Dirt Daubers, som virkelig spilte opp til låvedans på den minste scenen med banjo, ståbass, skarptromme, vaskebrett, munnspill og The Legendary Shack Shakers’ JD Wilkes og kona Jessica i front. Aldeles strålende!

Vidar Vang, The Nomads, Lissie, Mara & The Inner Strangeness (albumslippfest) og Sivert Høyem fikk ellers flotte tilbakemeldinger etter sine konserter.

Sjekk ut fotograf Preben Edvardsens bildeserie fra fredagen på Bukta, som du finner ved å trykke på bildet av ytterst sjarmerende The Dirt Daubers rett under.




comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Shining - Blackjazz

(Indie)

Uansett hvor gammel du er bør du nesten få tillatelse fra mammaen din til å høre på dette.

Flere:

Diverse artister - John Barleycorn Reborn – Dark Britannica
American Suitcase - Summerman