• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

Nattjazz Bergen: The Thing & Free Fall

Scene USF, 2/6 & 3/6-2005

Magnus Kjærstad 

Del på Facebook05.06.05

Saksofonvirtuosen Mats Gustafssons Bergensbesøk var på forhånd en av begivenhetene man ikke kunne gå glipp av. I denne forbindelse med trioen The Thing. Mats Gustafsson (saksofoner), Paal Nilssen-Love (trommer) og Ingebrigt Håker Flaten (bass). Mange har kanskje blitt kjent med The Thing gjennom deres samarbeid med rockerne i Cato Salsa Experience, og Gustafsson har også hatt nære samarbeid med Sonic Youth. Det er ikke uriktig å si at trioen spiller en rock-orientert jazz. Det hørte man bl.a. på Nilssen-Loves taktslag sammenlignet med kvelden før. Men de er ikke rock-orienterte i samme forstand som for eksempel Shining. For The Thing spiller i høyeste grad fri improvisert jazz, der heller temaer fra rockelåter blir brukt som knagger de kan henge seg på og improvisere utfra. Bandet spilte hardt og brutalt gjennom settet med kun en pause. Første halvdel bestod av blant andre den obskure Norman Howards "Haunted", samt diverse kollektive og solistiske improviserte krumspring. Og etter at en tredjedel av publikum takket for seg, fikk vi mer av det samme. Denne gangen streifet de innom PJ Harvey-låta "To Bring You My Love", forsvant ut i abstraksjon og igjen tilbake i et White Stripes-tema (Aluminum?, red.anm.). Og jammen klarte vi ikke å klappe de tilbake for å spille en ettminutts spontanitet. Herlig.

Neste kveld, samme sted: Free Fall: Ken Vandermark (klarinetter), Håvard Wiik (piano), Ingebrigt Håker Flaten (bass). Inspirert av Jimmy Giuffre Trios kanskje viktigste album Free Fall (1962) i valg av navn, instrumenter og innfallsvinkel var det duket for nok en aften av improvisasjoner. I forhold til andre sammenhenger vi har sett Håker Flaten og Vandermark under festivalen, var dette en langt mer subtil affære. Noe vi kan anta har mye med Håvard Wiik å gjøre. Åpningslåta, Wiiks komposisjon Mythologies, bekreftet at dette var lavmelt og kultivert improvisasjonsjazz med forholdsvis korte innøvde låter. Under improvisasjonspartiene var de særlig flinke til å reagere på hverandre og følge hverandre. Da Vandermark introduserte låta Still Life, fikk vi vite at den var dedikert til en av hans favorittmalere; Willem de Kooning. Makes sense. Det er ikke vanskelig å se parallellene mellom abstrakt kunst og improvisasjonsjazz. Vi vet jo at Jackson Pollock pryder omslaget på Ornette Colemans "Free Jazz". De Kooning var av samme skole som Pollock og representerte en abstrakt ekspresjonisme, men De Kooning var samtidig figurativ. Dette sammenfaller godt med Free Fall: planlagt men tilfeldig. Free Fall slipper nytt album på Smalltown Superjazzz i løpet av sommeren.