Editors, Rockefeller 4. mai 2010
Overdramatisk frontfigur, puslete gitarist, stressende bassist og en til tider overflødig trommis - dog noen fine øyeblikk ble det utrolig nok likevel.
Del på Facebook05.05.10
Relaterte sider:
Foto: Hilde Mesics Kleven
Klikk på bildet for tilgang til galleri.
Å være en del av en trend kan noen ganger vise seg å være like mye en ulempe som en fordel. Birminghams Editors, som kom på tampen av den voldsomme bølgen som fikk turbofart med blant andre The Strokes og Interpol, har kanskje ikke vært de som har lidd mest, men å kalle de originale ville vært en stor overdrivelse. De har likevel klart å slippe tre album med hver sine sterke sider. Og den er helt klart massiv den linja de har lagt seg på, men viljen er ofte større en evnen dessverre.
Editors sliter rett og slett live, og det er på ingen måte et godt tegn at de sliter med de samme tingene nå som da jeg sist var vitne til en av deres konserter, for tre år siden. I tillegg har de fått noen låter på repertoaret som ikke bør ha livets rett på konserter. De kan godt funke på skiva, men låter som The Big Exit, Bricks And Mortar og You Don’t Know Love er blant de mest tragiske konsertøyeblikkene jeg har fått med meg på lang tid.
Et par låter fra bandets tredje album, In This Light And On This Evening, fungerte imidlertid optimalt – Eat Raw Meat = Blood Drool, og ikke minst Papillon var suverene. Og dette var egentlig konserten i et nøtteskall; det var langt opp til høydepunktene, noe som gjorde fallhøyden rekordstor. Andrealbumet An End Has A Start bidro også på samme måte, med Smokers Outside The Hospital Doors og Escape The Nest som halvstore øyeblikk, mens albumets tittelspor og Bones ble maltraktert fullstendig. Låtene fra debuten, The Back Room, hørtes nesten utdaterte ut iblant, selv om det i bunn jo unektelig er catchy låter.
Tom Smith er helt klart en frontfigur som man har blikket festet på til enhver tid, og det er ikke alltid like heldig. Han manøvrerer seg rundt på scenen i ekte stadionrockstil, noe som sikkert fungerer til den store gullmedaljen på store stappfulle britiske arenaer, men på et halvfullt Rockefeller så det tidvis bare komisk ut. Særlig når det man hørte ikke helt stod i stil.
Gitarist Chris Urbanowicz hadde på noen av låtene en så puslete gitarlyd at det hørtes ut som en leketøysgitar, og når trommis Ed Lay i flere perioder omtrent blir gjort arbeidsledig så finnes det ikke mye igjen å klamre seg fast i. Bortsett fra kinnskjegget til Tom Smith kanskje, som jeg etter denne konserten nesten har utviklet konspirasjonsteorier ut fra.
Editors tar seg bra ut på skive, og hvem vet, kanskje finnes det tid og sted hvor de kan levere konserter som er tusen ganger bedre enn dette.
comments powered by Disqus
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Daniel Norgren, Driv 26. januar 2012
Med blues i blodet og soul i stemmen varmet Daniel Norgren vinterkalde Tromsø. En strålende konsertkveld som også innbefattet comeback med Tommy Tokyo - nå som soloartist.
Vidar Vang på veien
Med skamrost nytt album i ryggen gjør Vidar Vang fire konserter i Nord-Norge denne uken, resten av landet følger utover vinteren.
RIP Anders Askildsen Eikås
Trommeslageren i Honningbarna omkom i bilulykke.
Groovissimo
The Modern Lovers - Modern Lovers
(Beserkley / Sanctuary)
Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.
Tidligere:
Dette var en spesielt bra konsert, med spesielt bra lyd. Din analyse vitner om at du har nada peiling på hva du snakker om. Det er nettopp et poeng at de eldre låtene fra The Back Room og An End had a start blender inn fint med noe av det nye stoffet. Hvis man skal si noe om dette, så måtte det være at de gamle låtene er sterkere enn de nye. Så at høydepunktene på konserten var de nye låtene er mildt sagt spesielt å hevde. "Puslete" gitatlyd? Hvis du ikke liker gitarbruken til The Editors, gå hjem og runk til Smoke on the water. Men ikke avslør en så grunnleggende mangel på musikalsk forståelse som du her gjør. Det er bare flaut.
Øyvind Rones
Hva skal man si? Ingen av oss sitter vel på noe fasitsvar på hva som er bra eller dårlig, men vi har to forskjellige meninger. Det er vel ingenting å ta så på vei for at vi er uenige? Jeg synes Editors er et flott band, men jeg synes bare ikke de har fått det til å fungere live de gangene jeg har sett de.
Men så bra for deg at du likte konserten, ingenting som er bedre enn det!
Selvtilfredstillelse av kjønnsdriften med Smoke on the water høres jammen forlokkende ut! Anlegget er nå skrudd på, og jeg hører riffet alle kjenner så godt sive ut av høytalerne med full tyngde. Pytt sann! Jeg knepper like godt opp smekken, og føler en forløsende høytidstemning bre om seg i hjemmet! HC - jeg takker og bukker dypt for ditt forlystende forslag!