Intervju: Øyvind Holm (Dipsomaniacs)

Dipsomaniac Holm aktuell med soloplate.

Trondheimsbandet Dipsomaniacs har etterhvert blitt en veteran innen norsk rock og en pålitelig kvalitetsleverandør av psykedelisk pop i grenselandet mellom Beatles og Perfect Pop. Deres foreløpig siste plate, Praying Winter, mottok skryt og karakteren 6/7 her på groove.no. Dessverre forsvant de fra livescenen kort tid etter og det rant litt ut i sanden med videre dipsomanisk aktivitet

I og med det totale fraværet begynte man å spekulere i om Dipsomaniacs var oppløst. Og med nyheten om at frontmann Øyvind Holm nå gir ut soloplate var det naturlig å ta kontakt med sjefsdipsomaniac Øyvind for å avklare status for Dipsomaniacs, samt få vite litt om soloskiva som kommer.

- Markerer soloskiva avslutningen av Dipsomaniacs, og kan du fortelle litt om bakgrunnen for at det ble soloskive nå?

- Dipsomaniacs må vel sies å ligge noe på is for tiden, men vi har ikke diskutert noe i retning av å avvikle bandet. Det stoppet litt opp etter Praying Winter, en del uheldige omstendigheter gjorde at vi aldri kom oss på veien da vi burde. Jeg ser ikke bort i fra at Dipsomaniacs dukker opp igjen. Har hørt
rykter om langt fremskreden spillekåthet hos flere av de andre dipsoene.

- Ahh, bra. Det ville i så fall vært et solid tap.

- Bakgrunnen for å lage soloskive nå er vel nettopp at lufta gikk litt ut av Dipso-ballongen i fjor. Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. Frustrasjon har alltid vært god næring for kreativiteten hos meg. Da låtene var klare og det ble tid for å gå i studio, følte jeg en trang til å gå tilbake til utgangspunktet; å spille inn slik jeg gjorde i gamle dager: alene. Av naturlig årsaker hadde jeg behov for en trommis, men utover dette har jeg med unntak av litt piano her og lap steel der, spilt alle instrumentene selv.

- Dette høres absolutt ikke dumt ut. Når du nevner gamle dager er det naturlig å spørre litt oppstarten. Hvor lenge har du skrevet låter, og hvordan oppdaget du at du hadde evnen til å lage melodier?

- Startet vel så smått å lage mine egne ting i 12-årsalderen, men tok vel ikke dette med låtskriving spesielt seriøst før jeg rundet 20. Da begynte jeg å jobbe mer systematisk med egne ideer, begynte å spille inn demoer og så videre. Merket vel på den responsen enkelte av låtene fikk fra andre at det var noe der. Jeg begynte etter hvert å spille inn kassetter, som jeg spredde blant venner, før jeg i 1997 trykket den første Dipsomaniacs-skiva på vinyl.

- Vinyl er jo alltid kult, men er det noen planer for CD-utgivelse av førsteplata, Bumble Bee Eyes?

- Det var en stund et meget begrenset CD-R-opplag i sirkulasjon, men utover dette er det vel ingen planer pr. i dag om å gjøre den
tilgjengelig på CD. Vi har lekt litt med ideen om å summere opp Dipsomaniacs (så langt) med en samleskive. Da kan det jo bli aktuelt med noe stoff fra Bumble-Bee Eyes også. Men så langt er dette kun på tankestadiet.

- Hvilke tidligere Dipsomanics-album er du nå i ettertid mest fornøyd med?

- Den jeg er mest fornøyd med er helt klart Praying Winter, men jeg setter også både Braid of Knees og Stethoscopic Notion høyt.

- La oss håpe at det blir flere Dipsomanics-skiver etter hvert, men nå er det altså soloskive på gang. Hvor og hvordan spilles den nye plata inn? Noe som er endret på i forhold til prosessen med Dipsomaniacs?

- Plata er i sin helhet spilt inn i Nidaros Studio her i Trondheim. Den største forskjellen mellom denne og Dipsomaniacs-skivene er vel, som jeg var inne på, at jeg i stor grad spiller de fleste instrumenter selv. Det har muligens gjort noe med soundet på låtene, og gitt meg mye mer rom til å leke fram ideer underveis. Hadde dette vært en Dipsomaniacs-skive, måtte det også ha vært mulighet for de andre til å komme med innspill og ideer. Det hadde derfor blitt en helt annen plate. Men selvfølgelig like tøff!

- Jeg ville antatt at dersom du ved å gjøre mer selv endte opp med noe mindre tøfft og røft - mer pop. Er antagelsen riktig?

- Både ja og nei. Skiva er nokså mangfoldig, og jeg vil vel si at enkelte av sporene er vel så rufsete, om ikke mer, en mye av det Dipsomaniacs driver med. Da handler det ikke om hvor mange ganger jeg er innom fuzz-pedalen, eller hvor fort låta går, men generelt om hvordan låtene er arrangert.

- Og Bent Sæther har bidratt på plata?Hvordan kom det i stand?

- I utgangspunktet et var jeg som spurte Bent om han kunne tenke seg å fullføre noen ideer jeg hadde. Jeg spilte inn noen veldig enkle demoer og sendte til han. Bent la til noen av sine ideer, og sendte det hele tilbake til meg. I tillegg fikk jeg en låtidé av han, som jeg fullførte; den låta som i dag er tittelsporet på skiva.

- Hvem gir ut den nye plata? Kan vi vente oss turné?

- Plata blir gitt ut på Cutwater Records, som er drevet av meg selv og Dipsomaniacs-kollega Thomas Henriksen. Distribusjonen
blir tatt hånd om av VME. Skiva skal også ut i resten av verden, da på australske Camera Obscura Records.

- Og turné?

- Jeg har stablet et band på beina, og planen er å komme seg ut og spille litt ja. En stund siden sist, så det ser jeg virkelig fram til.

Soloskiva til Øyvind Holm har fått tittelen Vanishing Act og kommer på Cutwater Records 28.februar.


comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo