Wavves, Garage 4. desember
Med gamlebandet til Jay Reatard i ryggen avså Wavves en halvtime med shitgaze og hasjprat.
Del på Facebook07.12.09
Fire måneder etter at han først skulle vært her, dukket Wavves endelig opp på Garage. At Wavves hadde noen trøblete sommermåneder er ingen hemmelighet. Det hele begynte da Roskilde-opptredenen ble kansellert på grunn av en krangel med trommisen. En krangel som endte med at Wavves ble stående alene igjen. Senere måtte han avbryte Europaturneen og dra hjem til USA for å hvile etter en litt for heftig flørt med ulovlige substanser.
Nå ser det derimot ut til at ting går mer på skinner for Nathan Williams fra San Diego. Guttungen har huket tak i bandet Jay Reatard dumpet tidligere i år, og han vært på veiene i Europa siden midten av november. Det nye bandet hans er for lengst drillet i å spille fort og intenst. Dermed kom det ikke som et stort sjokk at låtene dunket ut av anlegget på Garage i et usedvanelig høyt tempo. For som Jay Reatard, så er det ganske så hektisk når Wavves står på scenen.
Det er lett å dra konklusjonen om at alt Wavves gjør er hektisk. Den pågående Europaturneen med 29 konserter på en måned virker hektisk. Musikken er utelukkende hektisk. Setlisten er hektisk med knappe to minutter per låt. Det går altså veldig fort når Wavves først setter i gang. Han holder et tempo som får det til å virke som om at han forter seg rundt overalt. Dette resulterte i at knappe tredve minutter var det Garage-publikumet ble påspandert fredag kveld - ikke rart han brukte enhver anledning til å snakke om hasj.
Paradoksalt er det da at Wavves invitasjon til en skikkelig fredagsutblåsning ble neglisjert av publikum. Det var knapt et hode som ristet, og små tilløp til utagering svant for hen. Da folk endelig begynte å bli vant til tempoet fra scenen, så annonserte Wavves: We´ve got two more songs for you. Ikke uventet var disse to So Bored og No Hope Kids. So Bored fikk folk til endelig å våkne, og Wavves svarte med å dra ut låtene og dynke Garage i støy.
Foruten at konserten var forbausende kort var det ingenting å utsette på Wavves. Det låt akkurat så skranglete som forventet, og ekkoet på vokalen hang igjen i ørene til langt på natt. Paradokset lå i at det var et eller annet riv ruskende galt med energifordelingen mellom scene og gulv. Et irritasjonsmoment i seg selv, for hadde folk tatt litt mer av kunne dette fort blitt en halvtime man ville husket lenge.
comments powered by Disqus
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
Dersom en artist ikke tar seg tid til mer en enn halvtimes opptreden kan de like godt holde seg hjemme!
Det er ihvertfall ingen invitasjon til å komme tilbake til senere konserter...
Tor Hernan Floor
Dette var i overkant arrogant med tanke på innhold og tidsrammer. Greit du er 18 år og gir f**, men det var da ikke måte på heller.
Jeg er på ingen måte enig i det - jeg synes faktisk denne konserten er en av de beste i år, og mye på grunn av at det bare varte en halvtime. Hvor mange band har egentlig mer enn ti dritbra låter?
Thomas Flåten
Det er langt bedre med en bra halvtime enn en variabel time.
halvtime er topp. det er ikke U2 heller da.