Intervju: Blood Command

Debutalbum, musikkjournalister, festivalsommer, dubstep og ikke minst Per Gessle - Groove slo av en prat med plateaktuelle Blood Command etter slippfesten i Oslo.

Relaterte sider:

Blood Command

Foto: Hilde Mesics Kleven

Det er dagen derpå for bergensbandet Blood Command. Fredag 21.mai hadde de release for sitt debutalbum, Ghostclocks, og som seg hør og bør etter en releasekonsert tok de seg en skikkelig fest. Når Groove treffer dem lørdag formiddag er det bare to stykker som møter til avtalt tid. De er slitne, og forsøker febrilsk å finne resten av bandet, som sist ble observert i de sene nattetimer.

- Hvor er resten? Sorry at du må vente. Vi prøver å ringe dem nå, sier vokalist Silje Tombre unnskyldende.

Etter intens telefonering dukker de opp, en etter en. Og når samtlige har fått i seg kaffi, vann og reprasjonsmiddel er de klare for å intervjues.

- Det var en fin konsert i går, masse folk. Tror faktisk vi fikk en del nye blodfans, begynner Silje.

Både hun og resten av bandet er fornøyd med hvordan Ghostclocks har blitt mottatt.

- Lydverket er faktisk en av dem som har forstått greia vår, og ga oss også seks av syv mulige på terningen. Ellers er det så jævla mange journalister som rett og slett bare misforstår, sier gitarist Yngve Andersen.

- På mange måter virker det som journalister har et enormt behov for å vise at de har forstått noe, og dermed sette det i en bås. Noen har sammenlignet oss med Jane's Addiction. Det er jo bare helt på trynet, fortsetter Yngve og rister så oppgitt på hodet som bare en bergenser kan.

No wave

- Og denne bergensbølgen som media hele tiden prater om. Hva er egentlig det? Ingen i Bergen har noengang sett den bølgen.

- Bare fordi John Olav Nilsen korer på en av låtene våres (Alarm All Assassins!), så betyr ikke det at vi er en del av noen bølge.

Andersen får støtte fra et unisont band, som presiserer at de elsker bandene som har blitt betegnet som en del av bergensbølgen, men at de hater selve begrepet. Blood Command har heller ikke plassert seg selv som en del av et hardcoremiljø.

- Det er egentlig ingen som driver med ”ekte” hardcore i Norge. Det finnes mange fete band, som Livstid og Haust, men poenget våres er bare at det ikke er noe hardcoremiljø i Norge som er slik som hardcore er ment å være. Det er ikke dermed sagt at vi føler oss som en del av et miljø eller ikke, sier Yngve.

Dødspop

Mange kjenner sikkert Turbonegers ”deathpunk”, eller kanskje Ricochets ”kupunk”. Også Blood Command har hengt en slik merkelapp på seg selv.

- For oss er det viktig ikke å prøve å være et annet band, eller henge oss altfor mye opp i en sjanger. Vi rendyrker ikke noen spesiell sjanger, og siden vi hverken spiller deathpunk eller pop, så synes vi deathpop var en bra beskrivelse av hva vi driver med, sier Yngve.

- Kanskje det er vår måte å sette oss selv i bås på, skyter Silje inn, før Yngve fortsetter.

- Musikken vår er på mange måter rendyrking av alt vi synes er kult. Låtene vi lager gjenspeiler hvordan vi lever, og hva vi er inspirert av der og da. Og ikke bare musikk. Film er en helt utrolig inspirasjonskilde. Vi får aldri nok av David Lynch, Tarantino og Von Trier.

- Er vi i den riktige stemningen så lager vi kanskje en rave-låt på neste album.

- Eller dubstep, det er jo ganske kult, utbryter Silje, som kan avsløre at et nytt album snart er på trappene.

- Vi har faktisk allerede laget en låt til det kommende albumet. Men først skal vi slippe en ny 10", og så har vi jo en mildt sagt strabasiøs festivalsommer foran oss, hvor vi blant annet skal spille på Øya, Hove og Raumarock.

San Diego Hardcore

En sjanger som definitivt inspirerer er San Diego Hardcore. Denne retningen har sitt utspring i San Diego på midten av 90-tallet, hvor Justin Pearson startet det trendsettende plateselskapet Three One G.

- For meg har dette vært en enorm inspirasjonskilde, og noe jeg har hørt på stort sett hele livet. Band som Hot Snakes, Some Girls og Drive Like Jehu, er helt fantastisk, og har hatt mye å si for Blood Command, forteller Yngve ivrig.

Utover 90-tallet banet San Diego-scenen vei for det som etterhvert skulle bli kjent som emo. Yngve er imidlertid rask med å forklare hva emo ikke er.

- Vet du egentlig hva emo er? Det er ihvertfall ikke den dritten My Chemical Romance lager, som mange tror er emo. Folk, og media, tror emo bare er en forkortelse for emosjonell, og at all emosjonell musikk dermed er emo.

- De som vil finne ut hva emo er, burde sjekke ut band som Fugazi. De spilte emo slik den var i sin opprinnelige form.

På myspacesiden til Blood Command kan man lese hvem de er influert av. Blant mye hardcore og punk finnes imidlertid en liten svensk raritet, nemlig baksetefavorittene Roxette. Når Groove spør hvorfor, får vi kontant svar.

- Roxette! Fordi alt Per Gessle tar i blir til gull. Mannen er et jævla geni.

- Per Gessle er faen meg den eneste jeg ville latt skrive en låt for Blood Command, avslutter Yngve, mildt sagt entusiastisk.


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


El Guincho - Alegranza!

(XL)

Alegranza har overlevd et år med hype, og er utvilsomt en av årets beste plater.

Flere:

Fila Brazillia - Jump Leads
Harmonica Sam - Rocker No.1