Intervju: The Shitsez

The Shitsez kødder med deg. Men de kødder ikke med deg. Men de kødder med deg. Og de skal gro skjegg hele gjengen!

Relaterte sider:

The Shitsez

Foto: Linn Melum

Det er lørdag formiddag på Grúnerløkka, og det er mange folk (les: vitner) dersom ting skulle gå galt under intervjuet med The Shitsez. Utgangspunktet for intervjuet er nemlig at journalisten tilfeldigvis uttalte at The Shitsez er landets verste band foran bandets manager og bestevenn.

Oops.

Naturligvis er man standhaftig når man støter på en slik situasjon, selv om uttalelsen kun var basert på én eneste låt – singelen Scout Boy.

Caroline Ingeberg, Jeanette M. Larsen og Marcus Trana sitter klar på kafé til å manøvrere seg rundt i groove.nos shitstorm av spørsmål.

Hva er egentlig greia da? Kødder dere bare med oss? Jeg blir litt redd jeg!

- Nei altså vi kødder med ganske mange vi. Men du blir redd altså? På en dårlig måte? Litt sånn at dette kan ikke gå bra, lurer Ingeberg.

Eh. Ja.

- Vi er blodig seriøse med prosjektet, det er vi, kommer det fra Larsen.

- Vi mener det, ja. Vi kødder ikke. Men vi kødder. Men vi kødder ikke, legger Ingeberg til.

For å gjøre forvirringen komplett, hopper Trana inn i samtalen.

- Vi skal gro langt skjegg! Skikkelig Joaquin Phoenix!

Unnskyld? Alle sammen?

- Haha, ja det er de vi prøver på. The Shitsez ønsker å gro skjegg, sier de før de knekker sammen i latterkrampe.

Standhaftig som jeg er, spanderer jeg på de et smil. Om jeg ler på innsiden finner de aldri ut.

Der kvinner er kvinner og menn er kvinner

Bandnavnet da? Er en del ironi der også går jeg ut fra?

- Vi har alltid visst at vi kom til å få spørsmål om navnet. Men det er oss, og det er kanskje veldig feminint. Men Marcus takler det, han er såpass feminin, ler de to jentene.

- Yeah, I’m in touch with my feminine side, legger Trana til. Først hjem for å se Die Hard, så på jobb med The Shitsez, sier han og lager det mest macho ansiktsuttrykket han er mann om å lage.

Vi føler med deg.

The Shitsez slapp nylig sitt debutalbum, og for å utvide min kunnskap om bandet i forkant av intervjuet hørte jeg på HELE albumet.

- Gjorde du egentlig det?

Jepp. Skippet ikke en eneste gang!

- Nei?

Jo, litt.

Jeg fikk egentlig litt russefølelse av den plata? Lever dere fortsatt litt på russetida?

- Vi var egentlig aldri den mest aktive russen, begynner Ingeberg.

- Kanskje det er det vi gjør, skyter Larsen inn. Tar igjen for tapt russetid. Vi var jo i Kongeparken og alt det der, men tok liksom ikke helt av.

Ja, jeg har kalt sjangeren dere opererer i for indierussebuss faktisk.

- Så hyggelig da, utbryter Ingeberg.

Eh, det er ikke et kompliment altså.

- For å si det sånn så startet vi ikke band for å få med Bjørn Eidsvåg liksom, men om han vil så kan han få være med, sier Larsen.

Hvor Eidsvåg kom inn i bildet må gudene vite, men jeg nikker og smiler høflig nok en gang.

Kaste stein i hus

Hva med Peaches da? Hvorfor prøver dere å etterligne henne hele tiden?

- Hun er ingen hovedinspirasjon, men vi liker henne. Så takk for det.

- Vi er kanskje bare ikke så eksplisitt som henne, hun tar det et skritt lengre, legger Trana til.

Men det er jo det som gjør henne verdt å høre på?

Vi bytter tema. Greit nok.

- Hørte du forresten remixen av låten Souls, undrer Ingeberg.

Nei, hvem gjorde den?

- Badminton Bay heter de. De har blant annet gjort noe for Pop Levi, forteller Trana.

Han er en av de andre artistene jeg har fornærmet faktisk, i tillegg til dere. Jeg sa til han at han høres ut som en smurf.

- Haha, ja men da er vi i godt selskap om vi to er de eneste du har fornærmet.

Tequila på onsdager kan være redningen for norsk pop

Men OK. Hvis ikke dere er det verste bandet i landet, hvem er det da?

- Vet ikke helt. Det er litt skummelt å si. Skal være forsiktig med å kaste stein i, eh, hus.

Kaste stein i glasshus mener du kanskje. Men ja. Noe må jo være galt med norsk musikk da, eller er alt perfekt?

- Tja, vi er jo litt lei av sånne introverte popband. Det blir så mye følelser liksom. Deal with it, get on with your life!

Hvem tenker dere på da? Minor Majority? Thom Hell?

- Neinei, kommer det unisont fra alle tre.

- Greia er bare den at nå må norsk musikk våkne og bryte seg opp litt. Ta en tequila midt i uka, no worries! På en onsdag, ikke vent til festen, forklarer Ingeberg på en måte som om det skulle vært essensiell livsvisdom hun kom med.

Jaja, dette forklarer jo en hel del.

Dere da? Er det for sent å snu egentlig?

- Vel. Aldri gå hjemmefra uten å ta på deg buksa. Og husk at det er bedre med ti høns på taket enn én i fanget.

Hæ?

- Nei, vi har ikke tenkt å snu. Spørs hvilken vei i så fall. Kanskje vi tar en 360. Vi kommer til å fortsette med dette uansett. Whether you like it or not!

Tja, enten vi vil det eller ikke så er debutalbumet til The Shitsez, Taking Out The Trash, ute nå via MTG/Musikkoperatørene. Hvis du aboslutt vil så er det bare å sjekke det ut.


comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo