Konsert: Motorpsycho

groove i utlandet, 1: Motorpsycho i Amsterdam, 21. oktober.

Norske Motorpsycho har kanskje ikke fått så mye oppmerksomhet hjemme, men for andre gang i år er de på seierstokt i Europa. I slutten av mai var de her sist i forbindelse med lansering av sitt 12. album Little Lucid Moments. Forrige turné var en nesten utsolgt suksess som startet hjemme i Norge før den vinglet seg nedover Europa og endte i Italia.

At Motorpsycho er invitert tilbake til Amsterdam etter så kort tid viser hvilken status trønderbandet har fått her nede. Nederlandsk musikkpresse har omtalt dem som ”den kongelige trio av europeisk gitarrock” og lovpriser deres konserter. Så nå, etter noen opptredener i Tyskland, skal de spille tre konserter i Nederland før turen fortsetter til Belgia. Tirsdagskveld (21. oktober) var det den konverterte kirkebygningen Paradiso i Amsterdam som stod for dyss. Mellom gallerier og under høye glassmalerier stod et arsenal av klassiske bass- og gitar-amper klar. Publikums gjennomsnittsalder lå litt høyere enn vanlig på en rockekonsert, og det var et klart flertall av menn i utvaskete Motorpsycho t-skjorte å se. Med nyeste medlem av trioen, Kenneth Kapstad fra Gåte og Animal Alpha ved trommene fikk Amsterdam servert en Motorpsycho konsert som la tung vekt på trøkk og desibel. Alt i alt leverte Motorpsycho en fremdragende konsert til et fullsatt Paradiso, men på noen punkter skottet det litt.

Konserten åpnet med en 15 minutter lang bluesrock improvisasjon, som ikke var helt vellykket og ble litt for langdryg. Etter denne opptakten sprutet Motorpsycho i gang med den 21 minutter lange Suite: Little Lucid Moments og She Left on the Sun Ship fra deres nyeste album. Disse låtene fikk skrudd stemningen betraktelig opp, men kunne kanskje vært unngått siden de fungerte som publikumsfriere ved forrige konsert. Motorpsycho roet det hele ned med å spille en elektrisk-versjon av Upstairs-downstairs fra Let Them Eat Cake. Dette ble et fint gjenhør med tidlig 2000-talls Motorpsycho, men den ble for skranglete fremført og manglet det lille ekstra. Denne slags låter burde de kanskje heller reservere til en gang de har med seg tangenter eller andre gjestemusikere. Det elektriske trioformatet ytet ikke låta rettferdighet.

Kvelden ble sakte men sikkert ispedd flere klassikerer. Låter som Greener fra Blissard og Plan #1 fra Demon Box ble særdeles godt fremført og høstet stor begeistring og applaus. De spilte også en herlig dynamisk oppbygget versjon av Taifun fra Trust Us. Disse ble stående som de mest solide delene av konserten. Kvelden var preget av et litt rotet lydbilde og som vanlig på Motorpsycho-konserter lå det en sur vokal og skimret over resten av produksjonen. Men med et så samspilt og presist band som Motorpsycho plaget dette ikke stort, det var nok av andre kvaliteter å flytte konsentrasjonen til.

Dette er tredje gang på under et år Motorpsycho spiller i Nederland. I desember 2007 spilte de i Den Haag og i mai 2008 spilte de en konsert i Utrecht. Ved tirsdagens affære i Amsterdam savnet jeg noe nytt. De baserte seg for mye på det samme materialet som ved de forrige konsertene og deres lange improvisasjoner kunne bli litt for mye. Men det er kanskje denne kompromissløsheten som har gitt Motorpsycho det ryktet de har fått her nede. Skal man ta utgangspunkt i jubelen som nesten løftet bygget etter andre reprise, så må man vel si at dette var en vellykket konsert. Hvis de fortsetter å være slike fremragende ambassadører for norsk rock på resten av veien, skal det ikke overaske meg om Motorpsycho straks er tilbake i Benelux-landene.


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Arve Henriksen - Sakuteiki

(Rune Grammofon)

...hvis linjen blir avbrutt, vil det ødelegge kunstverket...

Flere:

Philip Kane - Time: Gentlemen
Stars - Set Yourself On Fire