Kongsberg Jazzfestival: Marc Ducret/Sissel Vera Pettersen, Arve Henriksen, EnergiMølla 7-7-2005

Bondevik-hets er heldigvis gangbar mynt på jazzfestivaler også

Marc Ducret i krumbøyd, nesten aggressiv profil, med gitaren vendt skrått oppover i retning Sissel Vera Pettersen, som svarer med improvisert vokal; guttural, stønnende og følsom. Et bilde på konserten; kanskje lett å tolke inn i en utfordrende ramme.



Om ikke energien som utspilte seg mellom disse to var av sensuell art, var det ihvertfall en sterk spenning mellom disse to artistene. Ducrets ekstreme dyktighet med den elektriske gitaren, og Pettersens fantastiske stemme samt hennes lek med elektronikk og en liten altsaksofon, skapte tidvis stemningsfulle stunder. Repertoaret bestod av komposisjoner fra både Ducret og Pettersen, samt noen improvisasjoner. Ducret viste tendenser som ikke er helt ulike Terje Rypdals 70-tallseskapader, der han vred og vendte på tonen fra èn og èn streng om gangen gjennom effektbokser og vibratoarmen på gitaren. Ducrets lyder var så perfeksjonerte at det føltes som en befrielse den ene gangen litt utilsiktet feedback snek seg inn i lydbildet.

Sissel Vera Pettersens vokal og inkludering av elektroniske teknikker, som for eksempel å sample seg selv og spille videre på det, kan kanskje plassere henne i en slags mellomposisjon i forhold til Sidsel Endresen og Maja Ratkje. Hun står absolutt ikke tilbake for noen av disse to når det gjelder dybde og kvalitet i stemmearbeidet, heller ikke på den elektroniske biten. Hun burde holde en hel konsert alene en gang i framtiden. Som saksofonist ligger ikke Sissel Vera Pettersen langt unna Jan Garbarek, og i kombinasjon med Ducrets romlige, klangfylte og tidvis Rypdalske stil ble assosiasjonene til det norske ECM-soundet klart. Litt i overkant noen ganger; konserten ble også preget av noen intetsigende partier.

Arve Henriksen fulgte deretter. Med meditative soloalbum som Sakuteiki (2001) og Chiaroscuro (2004) under armen var første nr. omtrent etter skjema, men så forandret alt seg; Henriksen startet en lek med publikum og oppfordret til blant annet å lage lyder med stolene for å fylle ut lydbildet. Med noen retoriske grep endte "stol-leken" på G8-møtet Skottland, og lakonisk foreslo Henriksen flere navn før han endte med kommentaren: "Det sitter åtte karer der borte i Skottland og klør seg på pungen og lurer på hva i helvete de driver med". Spontan applaus ble utløst, og romsdølingen Henriksen fulgte opp med tørr satire omhandlende Bondeviks lemfeldige omgang med sin egen integritet.



Arve Henriksen fortsatte med leken, og etter en låt med Bondevik, lyden av maskingevær og krig som fokus, utviklet Henriksen inkluderingen av publikum som medprodusenter av konserten på en ganske morsom måte. Sissel Vera Pettersen tok tråden som publikummer, hennes vakre stemme fylte EnergiMølla også fra publikumsplass, før hun endte opp på scenen igjen med Ducret. En veldig morsom konsert blandet med sosial bevissthet og høy kunstnerisk kvalitet, ble avrundet med en bitteliten overdose humor. Arve Henriksen er en meget sterk og sosialt bevisst artist. Sissel Vera Pettersen var et veldig spennende først bekjentskap.


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Death By Unga Bunga - Juvenile Jungle

(Spoon Train Audio)

Pur unge gutter fra Moss viser obskure veier tilbake til 60-tallets garagerock.

Flere:

Röyksopp - Senior
The Lionheart Brothers - Matters Of Love And Nature