Garage Oslo: 2003-2010

To kapitler i Oslos musikkhistorie var over lørdag 4. desember 2010, det ene føltes litt mer urettferdig enn det andre. Garage etterlater seg et tomrom som på ett eller annet vis bør fylles, ASAP.

Relaterte sider:

Raga Rockers

Foto: Øyvind Rones

Hvordan skal man egentlig markere at et sted som Garage går under? Hvor enn teit det kan høres ut, så er det jo bare én måte å gjøre det på; en siste brutal fyllekule. Særlig når rølpebandet Rage Rockers står for lydsporet. Mange hadde skjønt at dette var eneste utvei, og det var vel egentlig heller aldri noen tvil.

Idét man spaserte inn dørene for aller siste gang fikk man høre at det var flere som hadde vært på stedet siden åpningstid. Det vistes på flere. Klart følelsen er rar. Og det var naturligvis mye snakk om den triste skjebnen til Garage. Da Raga Rockers inntok scenen i kjelleren var stemningen og flere av publikum bokstavelig talt i taket.

Når jeg tenker meg om dagen derpå, så var det egentlig slik det ville vært på en hvilken som helst fullspekket konsert på Garage, men dette var uten tvil noe spesielt.

Herregud, til og med jeg som aldri har hatt noe forhold til Raga Rockers koste meg jo mer enn jeg kunne drømt om på konserten. Kanskje det hadde noe med de siste dråpene av øl som dryppet ut av kranene å gjøre, eller kanskje det var et umiddelbart kick av nostalgi. Uansett så var det en kollektiv eim av et ønske om å gjøre denne kvelden historisk - en av mange eimer man kunne oppleve denne kvelden. Om det var tilsiktet av de som fant det for godt å fyre opp noen sigaretter under konserten og dermed utløse brannalarmen, er ikke godt å si.

Bandet slutter imidlertid ikke å spille. Lyden blir skrudd ned, men bandet fortsetter. Brannalarmen slutter. Lyden skrus opp. Brannalarmen setter i gang igjen. Ingen rikker på seg, og de fleste er egentlig mest bitter for at baren er stengt mens brannalarmen runger. Heldigvis kommer både band og bar tilbake, selv om det da tok kort tid før det var tomt før øl.

Men betyr det at man tar kvelden? Nei. Det var da alltids noe å drikke der, om man var så heldig å komme seg frem til baren.

- ”Vi bør ikke glorifisere Garage heller...”

Jo. Det bør vi faktisk. Det Garage har bidratt med i Oslo er kanskje ikke unikt på noen som helst måte, men det er så velgjort og med såpass mye karakter og entusiasme at vi har all grunn til å være ekstremt takknemlige.

Dette var også kvelden Norges største popsuksess gjennom tidene takket for seg med den siste av fire utsolgte konserter i Oslo Spektrum, og at lille Garage lukker dørene er kanskje en bagatell sånn rent historisk sett. Men det er bare tull. Lørdag 4. desember 2010 var den historiske kvelden det var på grunn av begge deler. Muligens en paradoksal likestilling, men like fullt en som er dønn riktig for alle og enhver som synes musikk er ålreit. Syv år med noen av hovedstadens fineste konsertøyeblikk og sene kvelder sier sitt.

”Lørdag 4.desember var eventyret om den rocka intimscena i Grensen 9 over. Vi bukker og neier til alle publikummere og trofaste Garagevankere for å ha bidratt til åpne dører og sørget for at vi har kunne hyre inn fete band i syv herlige år. Tusen takk folkens!!!”

Selv takk, Garage. Selv takk!

WiMP har laget SPILLELISTE med noen av artistene som har spilt på Garage siden 2003.


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Dungen - Skit I Allt

(Sublime Sounds)

Skit I Allt er ypperlig kur mot eventuelle høstdepresjoner, deilig melankolsk oppløftende i all sin tidløshet.

Flere:

Weeping Willows - Into the Light
Turboneger - Scandinavian Leather