• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

Kashmir, John Dee 6. mai 2010

Kanskje er den nyeste platen bare et blaff av dårlig form, for på John Dee var Kashmir i storform og sjarmerte med sin fremtoning og gode humør.

Anders Bø 

Del på Facebook07.05.10

Foto: Øyvind Rones
Klikk på bildet for tilgang til galleri.

Det må være rart for Kashmir å komme til en så liten venue som John Dee, med tanke på at de i hjemlandet Danmark spiller konserter foran tusenvis av mennesker og er blant landets største navn. Men foran et nærmest fullsatt John Dee var Kashmir i overraskende god form.

Guttene lot seg ikke prege av at forholdene i Norge er litt mindre enn hva de er hjemme, de virket klare til å vise publikum at de kan spille, og at de har noe å gjøre også på det norske markedet.

De startet med singelen Mouthful Of Wasps fra den nyeste plata, Trespassers. En låt som nok de fleste i lokalet hadde fått med seg, og som er et av få høydepunkter på Kashmirs første plate på fem år. Låter som The Curse Of Being A Girl og Kalifornia fra forrige plate, No Balance Palace, satt også som et skudd. Videre var det jo fantastisk å høre låter som Melpomene, Petite Machine og Rocket Brothers fra Zitilites. Det er syv år siden jeg sist så Kashmir, og minnene gikk tilbake til en fantastisk konsert på Samfundet i Trondheim. At de i tillegg spilte The Aftermath var kanskje en selvfølge, men jeg smilte som en liten unge som får lørdagsgodt da de dro i gang en av de vakreste låtene jeg vet om. Men hvorfor han velger å tilføre munnspill på The Aftermath er for meg en gåte. Låten står uansett såpass sterkt at det får være greit for denne gang.

Det som det må trekkes for er når vokalist/gitarist Kasper Eistrup i et forsøk på å snakke norsk, er nærmere svensk - men det er jo også litt sjarmerende. At han også klistrer på en N på gitaren er et tydelig forsøk på å sjarmere publikum, men siden det jo er litt søtt og naivt så tilgis han. Det som derimot ikke tilgis er at de ikke spilte noen låter fra The Good Life. Jeg savnet blant annet Graceland, men forhåpentligvis vil de spille også denne neste gang de gjester hovedstaden.

Kashmir leverte en fin forestilling som gjorde at jeg ikke har mistet alt håp til bandet, slik jeg gjorde da jeg hørte Trespassers. For det var ikke låtene herfra som satt best hos publikum, men de gode gamle, og da særlig de fra Zitilites. Ikke overraskende, med tanke på at det er blant de beste platene i forrige tiår slik jeg ser det.

Det ble en god kveld på John Dee med et band som forhåpentligvis vil komme sterkere tilbake på den neste platen de gir ut. Det må gjerne skje før det har gått fem nye år.