The Soundtrack Of Our Lives, Parkteateret, 19. november

De gamle låtene var best denne gangen, men sjansen er tilstede for at albumet Communion kan være klassisk materiale, allerede ved neste visitt.

Bandet står klart og har startet introen på Babel On, og vi venter bare på at Skandinavias største rockeklovn, Ebbot Lundberg, skal dukke opp. Og dukker opp gjør han så visst. Bak en monitor, som en gravid kjortelkledd bortkommet skapning rett ut fra Fraggleberget. Store øyne og møysommelig på vandring rundt Fredrik Sandstens trommesett, som om det var livets viktigste og mest fantastiske tur han var på. Og om det ikke var akkurat det, så er det en usedvanlig herlig pakke være del av.

The Soundtrack Of Our Lives (TSOOL) var på Parkteatret denne kvelden, for å vise frem smakebiter fra sitt kommende dobbeltalbum, Communion. Et album som så langt har fått mest oppmerksomhet for det noe uvanlige coveret. Det ble imidlertid kjapt klart at de har mye, mye mer å by på enn et skrekkinngytende cover.

Og det ble en god del av det nye materialet, for selv om det som regel forårsaker en del småanspent stillhet i salen i forkant, så var det et par ganger denne kvelden at nye låter ble tatt i mot som om de alltid hadde vært der. Pictures Of Youth og Flipside føltes allerede som gode gamle TSOOL-klassikere, og det er ikke snakk om at bandet har endret på mye, og noe annet er det vel få som hadde håpet på. Men det er klart det knytter seg stor spenning rundt en utgivelse fra et av Skandinavias desidert beste band siden starteten 95.

Klovneriene til Ebbot er de samme som før, men de går man aldri lei. Å få alle i salen til å sette seg ned, er jo i og for seg et morsomt stunt. Men selv om det begynner å bli et rutinert band det er snakk om, så virker de genuint spillekåte og underholdende. Det kan være de var litt nervøse med tanke på å spille så mye nytt i en sal hvor de aller fleste ikke hatt hørt noe av det, men det skapte ikke nevneverdige problemer. Singelen Thrill Me virket det uansett som at det var en del som hadde fått med seg, og ble derfor godt mottatt, selv om den på langt nær var noe høydepunkt.

Høydepunktet var nemlig udiskutabelt. Og det var klart så snart de kjørte i gang siste låt fra ekstrasettet, Mantra Slider. Låten åpner debuten på monumentalt vis, og avslutter kvelden på Parkteatret på en like fenomenal måte. Visst fikk vi mer fra gamle dager, blant annet Firmament Vacation, Century Child og en killeroppvisning på Sister Surround, men ingenting kom i nærheten av Mantra denne kvelden.

Det nye materialet følger helt klart gamle og kjente mønstre, og det ligger an til bli flere klassiske TSOOL-show når de returnerer i februar, etter at Communion er innhørt, og vel så det.

Denne gangen var det altså under Mantra Slider og Sister Surround gruppen briljerte, men når låtene fra Communion er mer nøye utvalgt enn denne kvelden, så kommer vi nok til å kunne smile enda bredere enn det vi gjorde på Parkteatret neste gang.

Og det kan bety ganske så bredt.

Albumet Communion streames nå i sin helhet fra bandets myspaceside, hvorfra alle bildene til denne anmeldelsen også er lånt.


comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo