#2: Wenches finest hour?

De mange retrohippe bølgene de siste åra har dessverre gjort fint lite for den stolte norske slagertradisjonen den yngre Wenche var en av de siste store formidlere av.

Nils R. Müller regisserte i 1963 filmen Elskere, et populært melodrama med handlingen lagt til en trangsynt sørlandsk småby. Idyll på overflaten, dystre intriger bak fasaden. Det mest iøyenfallende ved denne tidlige helaftens norske fargefilmen var Wenche Myhre i rollen som den halte ungjenta Grethe. Hun er filmens katalysator for en rekke trangsynte menneskers smålige handlinger, et godt bilde på hakkekyllingen i småborgerlighetens trange bur. Wenche var glimrende i rollen. Om hun ikke hadde sunget et kvidder i sit liv, hadde hun garantert utrettet store ting på scene og lerett.

Men sangen var hennes egentlige kall. Førti år etter er det lett å gjøre seg overbærende og ironisk på Wenches bekostning, datert og gammeldags som mye av hennes musikk virker nå. For dagens toneangivende noen-og-tyveåringer må hennes 60-talls hits virke fortidige og fremmedartede. De mange retrohippe bølgene de siste åra har dessverre gjort fint lite for den stolte norske slagertradisjonen den yngre Wenche var en av de siste store formidlere av. Saken blir ikke bedre om vi betrakter hennes langvarige tyske karriere som evig-ung mädchen med jentefletter i super-kitchy TV-shows beregnet på mittel-Klaus mit frau, pølse, surkål og schnaps. Die Wenche var et populærkulturelt fenomen i Tyskland i 70- og inn på 80-tallet, på linje med Derrick, nyttårskonserter og de millionselgende jodleplatene fra perioden. At Wenche bidro til å vanne ut gammelt ondt blod mellom Norge og Tyskland høres kanskje ut som lavbudsjett-sosiologi, men bør vel i dag være hevet over tvil. Ukebladene i begge land var spekket med Wenche Myhre-stoff: Hennes jetset-liv, ekteskapet med den "gåtefulle" film- og TV-mannen Pflegar, barnefødslene som fikk en dekning på linje med nedkomstene til Kronprinsesse Sonja osv. Artisten og mennesket Wenche fløt sammen, hun antok en nesten-mytisk posisjon i det dengang sparsomt befolkede norske kjendisuniverset. Hun "turte" til og med å gi ungene sine navn som Kim og Fam - og det var greitt! - i Jantelovens hjemland! Gikk det Wenche-show på lørdags-TV i 70-åra var gatene stille. Folket satt benket foran boksen og tok del i den kollektive bekreftelsen av Wenche som superstjerne og nasjonaleiendom. Liv Ullman kunne syte så mye hun ville: Det var mulig å bli profet i sitt eget land (jamfør den vanvittige slitestyrken til Wenches "duett" med Kronprinsesse Sonja og pedagogikk-korrekthetens fanebærer, tredukka Titten Tei).

Wenche Myhres første LP, Wenche Myhre (Triola, TNBL 802) kom i 1963 og gir ypperlig inntrykk av det beste som kunne mønstres av låtskriving, utførelse og musikkarrangering dengang. Et gjenhør bekrefter en finbalanse mellom novelty-faktor i låtene og det bånnsolide musikalske håndverket hvert kutt på plata åpenbarer. Låtene i seg selv er oppstemte gla'sanger som "Da blir postadressa mi Hollywood" av Vidar Sandbeck, og klassikeren "Tenk så deilig det skal bli" av Per Gunnar og McOlsson. Det var storsatsning, og den unge Wenches sjarm og karisma kan ikke bortforklares med hype. De påfølgende LPene befestet talentet, mens hit fulgte etter hit. "La meg være ung" (Arne Bendiksen) er, satt på spissen, en norsk generasjonssang på linje med "The Times They Are A-Changin'", senere kjent som parodien "La meg være ung" med den omfangsrike Einar Rose. Mot slutten av tiåret åpnet det skandinaviske og etterhvert tyske markedet seg, og platenes musikalske uttrykk blir mer sprikende. Det blir høyere folkpark- og ompamarsj-faktor. Kvaliteten i materialet synker i takt med låtimport og nedprioritering av norsk originalstoff.

Sånn rundt 30 års-alderen kommer et omslag. Wenche driver nå et musikalsk dobbeltbruk. Hun spiller infantil krautpop beregnet på massekonsum i Tyskland, og utgir mer ambisiøse skiver for hjemmepublikummet. Jan Eggum blir støttespiller og låtskriver, et mer "kunstnerisk" og voksent uttrykk preger platene. Formelen er enkel og tidløs: Hver nye LP inneholder minst en folkelig killerhit, de øvrige sangene speiler en ny, voksen og mer reflektert Wenche. Hun "vender hjem" for alvor på 80-tallet, befester sin stilling med en utsolgt og svært omtalt Norges-turnè, selger hundretusener av plater og har mega-hitten "Når jeg blir 66". I skyggen av disse triumfene fylles ukebladspaltene nå med mørkere Wenche-stoff: Skilsmisse, mamma faller fra, eks-mannens tragiske dødsfall, pengestyr og Wenches nye flamme, hotell-parvenyen Arthur Buckhardt fra Norges Twin Peaks, Brumunddal.

Altså: Wenche i alle kanaler. Tiden var inne for å begå et magnum opus, et musikalsk hovedverk uten publikumsfrieri og underholdningsfakter. I 1990 kom Dagen er din (Fablos Prod, FBP CD1, LP: FBP LP 1), ikke hennes beste plate, kanskje, men et oppriktig forsøk på å forme et autonomt uttrykk fra en artist som da i nærmere tredve år var blitt formet av krav til publikums smak og kommersielle interesser. Alle 14 sporene ble skrevet av Eyvind Skeie og Sigvald Tveit. Toppfolk som Eivind Aarseth (gitar), Bjørn Kjellemyr (bass), Brynjar Hoff (obo), Iver Kleive (piano), Pete Knutsen (gitar) og (kremt) Sigvart Dagsland medvirker. Den populære svensken Göran Fristorp gjør seg også gjeldende. Dette laget borger for smakfulle arrangementer og prikkfri utførelse, selv om totalinntrykket svekkes av et irriterende og tidstypisk synth-komp som gjør låtene unødig stakkato.

Wenches finest hour? Ja - det finnes en perle av en sang her, en av de nydeligste poplåter som er laget her til lands. Den heter "Nattkafè" (CD-spor 12) og er et perfekt uttrykk for alle ambisjoner Wenche måtte ha huset om å smelte sammen kunstnerisk ambisjon og populær form. Det er synd og skam at denne sangen ikke fikk den framgangen den fortjente. Vi skal ta nærmere kikk, men først kort om de øvrige låtene på plata. De er delvis preget av småpompøse budskap om ymse dagsaktuelle tema, som det nylig gjenforente Europa:

Bank, du blødende, seirende hjerte
Europa, din sjel,
er likevel hel! ("Europa", CD-spor 9)

Om alderdommens melankoli:
Strikkende dame
smiler forsiktig
minnes en fortid,
nynner en sang ("Strikkende dame", CD-spor 11)

Jamvel om trafikksikkerhet:
Fjernlys og fri eksos
dreper min kjørekos
(...)
Jeg tar det rolig
og du slipper snart forbi.
Bare kjør hvis du har dårlig tid ("Bare kjør", CD-spor 7)

På denne hører vi den gode gamle saftige Wenche-stemmen når hun klemmer til på det smårøffe refrenget. Lovely!

Åpningssporet er en slags premisslåt, og et typisk stykke "moden kvinne"-introspeksjon av velkjent merke:

I'm a woman
I'm forty
Jeg er kvinne. Jeg er til.
Jeg er jord og sol og vind
og tusen sanger.

Ja, ikke sant. I Eyvind Skeies tekst er Wenche bildet på Moder Gaia, en kvinnelig inkarnert panteisme av den typen alskens New Age-retninger forsliter seg på. Jeg kan forstå at dette er et bilde på moden kvinnelighet som fenger Wenche, men for hennes mange beundrere, gamle som nye, framstår vel dette mindre som et troverdig uttrykk for en moden kvinnes overbevisning enn et dykk i klisjeer fra selvhjelpslitteraturen:

Jeg har sunget,
Jeg har danset,
kjent meg ett med alt som gror,
vært et tre som hadde dype, sterke røtter.

I "Nattkafè" derimot, klaffer alt. Sangen er den perfekte miks av melankoli og "optimisme tross alt". Historien som skildres (hvor er det forresten blitt av fortellingen i moderne pop/rock-lyrikk?) er den evig aktuelle om kjærligheten som har tatt slutt og hva som skal komme etterpå. Wenche synger om at et godt parforhold, blant mange andre hensyn, også innebærer å ha øye for og gripe øyeblikkene. De små stundene innimellom, som det er lett å fly forbi, men som på nesten intuitivt og magisk vis er kanskje de optimale mellom mann og kvinne:

Vi døde sakte uten å forstå
den hemmelige kraft i ordet "nå"

Melankolien er utpenslet men holdes i sjakk av Wenches suverene håndtering av materialet. Det blir ofte påpekt at nordmenn får klump i halsen og tunga slår krøll på seg når de skal ytre for eksempel "jeg elsker deg", for ikke å snakke om å synge de samme ordene med full innlevelse i en slagertekst. Wenche fikser dette med full kontroll over virkemidlene, tekstforedrag, melodi og patos. Her er et utdrag av teksten, dette er krevende linjer å få til å klinge naturlig og overbevisende innenfor et norskspråklig popsang-format:

Vi ventet alltid på en bedre dag.
Hvert kyss var salt av våre nederlag.
Hver mulighet som banket på vår dør
var drept av det vi hadde opplevd før.

Vel, stor lyrikk er vel dette ikke, men integrert i en fin og velmodulert melodi som bærer teksten fungerer det helhetlig og godt. I refrenget følger vi overgangen fra brudd til ny begynnelse i livet for sangens fortellerstemme:

Danse på en nattkafè
ikke høre, ikke se
ikke håpe, ikke tro
Være ensom, være to.
Danse bort fra alt som var,
glemme all den gråt jeg har
danse på en nattkafè
ikke høre, ikke se

Nattkafeen fungerer ypperlig som metafor for denne overgangstilstanden. Det er natt, hun vil ikke se, høre, håpe - alle målestokker er for et øyeblikk opphevet, det gamle skal fordrives, danses vekk. Dansen blir nærmest et rituale som løser ut sorgen, påkaller glemsel, gjemmer vonde minner. Men også uttrykk for ny livsvilje og en antydning om at kjærligheten ikke er helt tapt:

Men ennå ser jeg ømhet i ditt blikk
et savn av noe som du aldri fikk,
og mine lepper rører ved ditt kinn
mens gråten ligger skjult i våre sinn.

Her er det spor av håp, og Wenches måte å synge dette på ender det på en "positiv note". Lærdommen er at lykken like gjerne kan være å finne i de små øyeblikkene som i de mest storslåtte kompromissprosjekter par inngår med hverandre. Elementær og tidløs innsikt i en stor, stor låt.

Dagen er din er lett å skaffe, og bør kunne kjøpes/bestilles hos velassorterte platebutikker. LP-utgaven pleier å koste stakkarslige 10 til 30-40 kroner og er jevnlig å se i billigbinger rundt omkring. De gamle Wenche-platene er i stort monn reutgitt på CD, men dette er en stund siden, og flere kan ha utgått av katalogen. Å samle Wenche Myhre i originale LP-utgivelser er ikke billig, særlig for platene før 1970. Beregn 3-400 kroner pr. plate for pene 60-talls skiver. 70-og 80-talls skiver bør ikke koste over 70-150 kroner, helst en del under. Hun har også utgitt barneplater, juleplater, flexidiscer og give-aways. Svært interessant er hennes omfattende single-produksjon, for ikke å snakke om den mer uoversiktelige tyske delen av hennes platekarriere. En grei introduksjon til hennes "tyske uttrykk" er å finne billig-CDen Er Steht im Tohr - Ihre Grosen Erfolge (Karusell, 1999, LC 05064). Denne koster fra 49.50 til 70-80 kroner, avhengig av hvor "billig" det er i billighyllene denne er å finne landet rundt.

Utvalgt Wenche Myhre diskografi (LP)

Wenche Myhre (Trioala TNBL 802) 1963
La meg være ung (Triola TNLBS 809) 1965
Wenche Myhre (Polydor 184 076) 1967 (flyvertinne-coveret)
Som... en lekende vind (Polydor 2382 005) 1970
Wenche på topp (Karussell 2915 043) 1973
Wenche (Polydor 2382 078) 1976
Wenche On Tour'83 (Polydor 817416-1) 1983 (live at... Svolvær?)
Wenche (Polydor 827 883-1) 1985 (Innspilt i Italia)
Dagen er din (Fablos Prod. FBP LP 1) 1990

Dette er bare et lite utvalg av Wenches mange plater. De gir et dekkende bilde av hennes musikalske uttrykk. Den ivrige samler vil alltid finne noe nytt å lete etter, discofilt sett er Wenche Myhre en stor utfordring.


comments powered by Disqus

 



Gunvor Kristensen
2007-08-15Når jeg blir 66----

Ønsker å finne teksten til denne sangen, da vår venninne fyller 66 år og vi vil gjerne synge for henne.

Pål
2007-08-1566 - sangteksten

Teksten (og akkordene) er lagt ut her:
andreasaudio.com/Tekst

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

...
17.10.17 - 17:35

god jobb, har lurt etter informasjon...
15.10.17 - 22:49

glad for å bli med i...
15.10.17 - 22:48

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo