Legendariske 999 gir seg ikke

groove har møtt vokalist Nick Cash fra det engelske punkbandet 999. Før jul ga de ut ny plate for første gang på nesten 10 år.

Relaterte sider:

999

999 fra London har holdt det gående siden desember 1976. Snart 10 år etter sin forrige studioutgivelse er bandet igjen plateaktuelle: Death In Soho (Underground Records) ble nemlig gitt ut høsten 2007.

Lyden fra 999 på siste halvdel av 80-tallet og frem til i dag har vært av varierende kvalitet.Derfor er det godt å høre at de nå oser av spilleglede og at det er høy kvalitet over det de leverer.

I forbindelse med 30-års feiringen av punken i fjor, synes jeg at bandet hadde fortjent større oppmerksomhet. Spesielt de første LPene og singlene kan defineres som punk-klassikere.

Jeg har alltid likt 999 og ikke minst punkpop-kameratene fra Manchester; Buzzcocks. Men der Buzzcocks har fått sitt velfortjente kapittel i rockens historie, så er nok 999-gjengen mer glemt. Det kan være mange årsaker til det – ikke minst at historien og etableringen av Buzzcocks er langt mer "romantisk", samt at Buzzcocks kan skryte av å ha gitt ut den første independent-singelen.

Nick Cash som er vokalist, gitarist og låtskriver i 999, spilte opprinnelig i Kilburn & the High Roads, blant annet sammen med legendariske Ian Dury. Spesielt på de første utgivelsene til 999 hører man da også sterkt elementer av den typiske engelske pub-rocken fra 70-tallet.

For å finne ut av 999 har gjort de siste årene og i forbindelse med ny skive så fikk vi en prat med hr. Cash.

Det har gått over 9 år siden siste studio-album. Hva har dere egentlig gjort?

- Vi har vært opptatt med turneer og konserter over hele verden. Vi har vært i Brasil, Argentina, USA, Slovakia og så tilbake igjen. I tillegg har vi har akkurat spilt en live DVD med band- og fanintervjuer.

Det er 30 år siden 999 debuterte med selvfinansierte singelen I'm Alive. Hadde dere trodd at bandet skulle fortsatt turnere og lage nye album etter 30 år?

- Nei, vi hadde ikke trodd det. Men jeg er glad at vi fortsatt gjør det, og jeg må si at vi er svært godt fornøyd med vårt nye album Death in Soho.

Du, Guy Days (gitar) og Pablo Labritain (trommer) har spilt med hverandre i over 30 år. Kan du forklare hvordan dere har vært i stand til det?

- Vi har lært å gi hverandre "plenty of space". Når vi er i sammen blir vi kreative og vi får fortsatt kick av å spille i sammen. Det å jobbe, øve for så å lage det nye albumet, føles akkurat på samme måte som for 30 år siden. Det er like intens jobbing som det var den gang.

Fra den opprinnelige besetningen er det kun bassisten som har blitt erstattet. Ny bassist er Arthuro fra The Lurkers (engelsk punkband fra 70-tallet som fortsatt er på veien), mens tidligere bassist Jon Watson sluttet og dannet kortlevde Rubber Trixy, forteller Cash.

Hva spiller dere på konsertene? Hvordan er fordelingen mellom gammelt og nytt materiale (etter 1993)?

- Vi spiller vårt gamle stoff og vi forsøker å få låter fra hvert eneste album. For tiden spiller vi opptil fem låter fra vårt nye album, og responsen er veldig bra.

Hvem kommer på konsertene?

- Det er vanskelig å si. Når vi spiller i USA så var noen svært unge, maks 10 år, og det viste seg at også de hadde våre album. Men vi har vel alle aldersnivåer som kommer, men sant og si så er det ikke mange som har passert 60.

999 har aldri vært oppløst selv om det har lang tid mellom hvert album. Dette er jo fantastisk. Er det noen andre band som dere kjenner som aldri ble oppløst?

- Nei, de fleste ble oppløst, men noen kom sammen igjen. Jeg tror vel heller ikke at The Damned ble oppløst. (Journ.komm.: i tillegg til The Damned har The Stranglers aldri blitt oppløst, men var egentlig dette bandet punk?)

Hva er dine favoritt punklåter fra 70-tallet?

- Oh Bondage Up Yours, Blank Generation, Pirate Love, Personality Crisis, I Wanna Be Your Dog – Men sistnevnte er vel kanskje Pre-Punk?

Hvordan vil du beskrive det nye albumet - hva kan kjøperen vente seg?

- 15 splitter nye og glimrende 999-låter. Vi har 999-ånden og albumet kan sammenlignes med våre to første album – både når det gjelder rå energi og originalitet.

For yngre generasjoner som leter etter gamle punkband, hvilke plater anbefaler du når det gjelder ditt eget band?

- Da bør de kjøpe de to første albumene; 999 og Separates, singlene og vårt nye album Death in Soho.

Undertegnede får si seg enig med Nick, når det gjelder plateanbefalinger. På samlingen Punk Singles Collection (Captain Oi) er alle bandets singler fra 1977 til 80 samlet. Denne anbefales for alle som både liker punk og pop. Hvis denne faller i god smak, så bør du kjøpe det nye albumet - i tillegg til bandets første plater.


comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #61: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, Del 5

Filmindustrien befant seg i syttiåra i ei hard klemme. Skulle den satse på tidsriktig sosial ’relevans’ eller peise på med det den alltid har vært best på, pur eskapisme? Svaret, og de store pengene, lå i en mellomløsning: Tidstilpasset og trendriden

Podium

Hovedsiden / Siste:

Til Vigdis av Jan Garbarek
06.04.14 - 17:56

Indie band i Oslo søker trom...
23.03.14 - 15:52

Bassist sökes till osloband
17.03.14 - 22:40

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo