Lux Interior er død
Legendarisk frontmann i The Cramps har sovnet inn.
Del på Facebook05.02.09
Lux Interior er død. Han gikk bort grunnet en "pre-existing heart condition" i Glendale, California natt til i dag.
Interior (eg. Erick Lee Purkhiser) var vokalist og frontfigur i rockabilly-punkbandet The Cramps, som han dannet med sin kone Poison Ivy tidlig på 70-tallet og som ble en helt sentral del av punkscenen i New York. De huskes for plater som Songs the Lord Taught Us, Bad Music for Bad People og Psychedelic Jungle.
Interior var i følge Wikipedia født i Ohio i 1946.
The Cramps spilte på Øyafestivalen i 2006, en konsert vi omtalte som en "tour de force gjennom en lang karriere. TV Set og The Way I Walk ble fremført av en djevelsk blek Interior og en kjølig stoisk Poison Ivy - slik de har holdt det gående i over 30 år. Levende (?) legender, ingen legendarisk konsert, men med den fine blandingen av bizarro world og villstyrig rock'n'roll som de fleste kom for å se."
I dag er vi alle garbagemen. Hvil i fred, Lux.
Foto: The Cramps på Øyafestivalen 2006
comments powered by Disqus
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
Det var trist...
Magne Johnsen
Med Lux Interiors bortgang har en av rockens viktige undergrunnspilarer tatt kvelden. The Cramps var (et av) åttitallets beste amerikanske band, og de holdt jaggu koken til det siste. I hvert fall på en scene.
Tenker Øyafestivalen er glad for bookingen tilbake i 2006 - og de er ikke de eneste. Irriterer meg ennå over vrøvlet fra en stein musikksjef i landet største avis, etter legendenes opptreden på Enga.
Nå vel, vi har heldigvis platene.
RIP, Lux