Konsert: El-P og Murs

Blå, 20/4.03

Produsent og MC El Producto har det siste året hatt en enorm suksess både som artist og plateselskapseier. DefJux labelen hans blir etter utgivelser fra Cannibal Ox, Aesop Rock, Mr.Lif og RJD2 ikke ufortjent forgudet av backpackerhorer (les: ondsinnet betegnelse på folk med smak for de mer undergrunnsorienterte varer) verden over. El-Ps egen solodebut Fantastic Damage, et mesterverk i tilltalende, kalde, støyende beats og surrealistiske tekster har blitt hyllet av hiphopere og betegnet som både 'den nye rocken' og 'den nye elektronikaen' av henholdsvis rocke- og elektronikahuer. Blå vet som vanlig hva som gjelder og hadde lokket denne aldri så ukjente legenden til Oslo for å hilse på fansen.

Kvelden begynte litt dårlig med at jeg ikke hadde på meg noen DefJuks effekter (effekter er viktig). Litt kjedelig å ikke ha råd til øl heller, men det fikk jeg glede av senere. Det tok som vanlig jævlig lang tid før det begynte, med en rekke mer eller mindre vellykkede og langt fra interessante norske oppvarmere, men så var det plutselig utrolig mye gode soulfunkbeats (både brukne og rullende) og festlig DJ show-off i shadow/cut-chemist-generen og da skjønte jeg at det var defjuks DJen Cip One som hadde starta.

Så kom Murs, som jeg ikke kjenner til, men som rokka sinnsykt og tulla og tøysa og fikk igang de som ikke hadde fått på seg dansekostymet etter DJ-oppvarminga. Da El-P også kom inn gjorde han den allerede tighte duoen til en massesugerrerende, lydmurknusende, fullstendig skruppeløs og om mulig enda tightere trio med masse godt humør. I tillegg fløt det en og annen forsikring om at alle skulle få se Cip One strippe og gratisbilletter til disneyland etter konserten.

Gutta fikk publikum i taket ved å dra på med alle de største låtene fra Fandam, som stygt fete Stepfather Factory delvis framført i a capella, og Rawkus fikk som vanlig passet påskrevet av samtlige i huset (...I rather be mouthfucked... etc.) på Deep Space 9mm. Resten av materialet holdt forsåvidt samme støyende rå whiplash-nivå og gjorde konserten til det nærmeste jeg har kommet en undergrunnsversjon av Wu-Tang konserten jeg ble snytt for på kalvøya i '97. Og når det gjelder pilsen, tror jeg ikke jeg hadde klart å ta til meg kompleksiteten og detaljene like bra med alkoteppe på øret -selv om det alltid er gøy å ta en lille til slik fengende musikk.

Kort men konsist var det (eller var det bare tiden som gikk veldig fort), og ekstranummer er for industri-nikkedukker, men med den intensiteten holder det for titall timer med halvhjerta arbeid.

Strippinga og disneyland var jug.


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Jens Lekman - Night Falls over Kortedala

(Service / Secretly Canadian)

Etter noen år med diverse samarbeid verden over er Lekman endelig ute av studioet igjen, og Skandinavia holder pusten.

Flere:

Håkan Hellström - Ett Kolikbarns Bekännelser
Loscil - Triple Point