Summer Jam 2010 - Wu-Tang Clan / Guilty Simpson / Rasco - Sentrum Scene 26.7.10

Topp stemning på lokal scene!

Jeg har alltid vært svak for Wu-Tang Clan. 36 Chambers er en av mine absulutte favorittskiver. Jeg husker fortsatt at jeg kjøpte den rett etter den kom, og jeg var ytterst fascinert av de mystiske gutta fra Shaolin.

I de siste ti årene har jeg i grunn ikke orket å forholde meg særlig mye til dem som et kollektiv, siden de har vært notorisk upålitelige på alle måter. For bare noen år siden var det vel nesten utrolig å se alle samme sted, og ikke minst på en scene sammen. Det er vel ikke bare en konsert de har avlyst i siste liten. Det er mulig at nedlastingsalderen har tvunget dem til å stille opp på konserter for å faktisk tjene penger, og det skal vi alle være glad for.

Siden det å glede seg til en Wu-Tang - konsert er like risikabelt som å sette hele studielånet på en hest må jeg innrømme at jeg så mest frem til Guilty Simpson denne kvelden. Det hjelper selvfølgelig at han nylig har gitt ut en strålende skive sammen med Madlib, men det er ikke til å nekte på at han er en så tight rapper at han kunne fremført selv de kjipeste låter med stil. På grunn av en alt for lang kø fikk jeg ikke med meg starten på settet, men fire-fem låtene jeg hørte var dritfete. Siden jeg kom litt ut i settet til Gulty gikk jeg glipp av Jaa9/OnklP. Jeg tipper de gjorde en super jobb, for de er nesten de perfekte oppvarmere - spiller noen låter for å skape stemning og stikker etter det. Ikke noe fiksfakseri og selvpromotering. De har skjønt det - oppvarming er oppvarming.

Jeg har ikke noe forhold til Rasco, men det lovet veldig godt da han kom på rett etter at Guilty tuslet av scenen, uten noe opphold. Jeg liker ikke å vente, det dreper fort stemningen. Rasco leverte sakene han også. Hverken mer eller mindre, jeg har ikke så mye mer å mene om det merker jeg.

Jeg har sikkert godt med fordommer mot Wu-Tang som konsertband, men jeg forventet egentlig at de ikke skulle komme på før ved totiden, og da bare et par stykker, for resten av gjengen ga sikkert faen og satt heller backstage og røyket seg herifra til månen. Det er digg å ta feil, for slik var det ikke i det hele tatt. De hadde visstnok en krangel om noen penger backstage før de kom seg på, men det er jo ikke det helt store.

... og hva er egentlig bedre enn at de spilte nesten hele 36 Chambers? Bortsett fra Ol' Dirty var vel alle de opprinnellige medlemmene på scenen på en gang. Det var rett og slett helt sinnsykt! De spilte nesten hele 36 chambers, men eller mindre i riktig rekkefølge, bare avbrutt av en parti i midten der alle dro en låt hver. Til og med Shimmy Shimmy Ya tok de, en skikkelig ODB-tribute. Flotte saker, og nesten litt rørende.

Anyways, jeg var egentlig der for å ta bilder, og derfor har jeg lagt galleriet fullt. Klikk på et bilde for å komme dit. Enjoy!


comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo