Intervju: Shining

Klemt inn mellom lydsjekk og konsert i vestlandshovedstaden, fikk grooves utsendte tatt en prat med metal-jazzerne i Shining.

Relaterte sider:

Shining

Alle bilder: Øyvind Zahl

Shining befinner seg for det meste i studio i disse dager.

Oppfølgeren til Grindstone er i emning; og plateslippet blir forhåpentligvis i oktober, ifølge bandet selv. Som et avbrekk fra studiojobbinga gjorde Shining i forrige uke et par konserter, nærmere bestemt én i Oslo og én i Bergen. Mens bandet tok seg en matbit på Torgallmenningen, fikk groove tatt en prat med dem om det kommende albumet, om inspirasjonskilder og om samarbeidet med Enslaved.

Mer vokal

- De nye låtene er mer preget av vokal enn tidligere, og Grutle [Kjellson, vokalisten i Enslaved, journ.anm] har vært i studio, og gjort noen vokalting. Hvorvidt det kommer til å brukes, og hvordan det eventuelt kommer til å brukes er enda usikkert.

- Kanskje det bare blir en effekt, kanskje blir det noe mer, men mesteparten av vokalen kommer til å gjøres av Jørgen, antageligvis
sier Shinings trommis Torstein Lofthus.

Jørgen Munkeby, låtskriver og vokalist i Shining, karakteriserer samarbeidet med Enslaved i positive ordelag. Bandene har vært på europaturné sammen, og deres samarbeid kulminerte på Moldejazz i 2008, med bestillingsverket Nine Nights in Nothingness - Glimpses of Downfall.

- Det er klart at samarbeidet med Enslaved har inspirert oss, og det har også påvirket soundet på den nye skiva. Vi kommer også til å fortsette samarbeidet i framtida, men hvordan er fortsatt usikkert, da begge banda har mye å gjøre.

Munkeby sier også at det er mulig at konserten fra Moldejazz kommer til å spilles inn, men at hvor, når og hvordan fortsatt er usikkert.

Et tyngre lydbilde

Uavhengig av eventuelle plateslipp fra Enslaved-samarbeidet er det et nytt Shining-album på trappene, det femte i rekken. Bandet som startet opp som et dogmatisk akustisk jazz-band i Coltrane-tradisjonen, gav etter andreskiva Sweet Shanghai Devil alle dogmer på båten, plugget inn elektriske gitarer og transformerte soundet sitt totalt. Alt var tillatt.

- Der de to første platene var veldig enkle, tatt opp med én, kanskje to mikrofoner, var Kingdom of Kitsch veldig annerledes. Tatt opp på masse forskjellige steder; litt på høgskolen, litt i ulike studio ble den satt sammen i studio med hjelp av Kåre [Vestrheim, produsent i Propeller Studios i Oslo], forteller Lofthus om forandringen tredjeplata utgjorde for bandet.

- Demoer var klare før vi møtte Kåre, men vi tenkte veldig likt og hadde mange av de samme inspirasjonskildene, så han var viktig for hvordan både Kitsch og Grindstone ble, sier Munkeby videre.

På den nye plata som nå er under innspilling er imidlertid ikke Kåre Vestrheim, eller noen annen ekstern produsent involvert. Skiva blir delvis tatt opp i Munkebys eget studio og delvis i et stort studio på Spydeberg. I likhet med tidligere Shining-utgivelser står Munkeby bak komposisjonene på den nye skiva.

- Hvordan arbeidet med låtene fungerer varierer. Noen ganger kommer jeg med en ferdig demo, andre ganger er bandet mer involvert i hvordan låtene blir på skiva. Tidligere måtte låtene forenkles før vi kunne spille dem live, på grunn av mange motstemmer og sånt. De nye tingene blir mer preget av unisone ting, og dermed blir trøkket større en tidligere. Uttrykket på plata nærmer seg slik som vi låter live.

De nye komposisjonene har også ført til at bandet har spilt inn ting på andre måter enn tidligere.

- Til forskjell fra tidligere innspillinger har vi denne gangen plassert hele bandet i det store studioet på Spydeberg og tatt opp ting live, noe som vi ikke har hatt mulighet til tidligere.

Der de forrige skivene har vært preget av en stor mengde instrumenter og komplekse passasjer virker det som om det nye materialet blir enklere, og Munkeby forteller at han denne gangen kommer til å fokusere på gitar og saksofon, til forskjell fra tidligere da også bassklarinett og fløyte har vært involvert.

- Og de saksonfontingene som kommer med på plata kommer til å låte mer massivt, ikke bare som noe som ligger på toppen av lydbildet.

På den herlig desibeltunge konserten på Hulen seinere på kvelden spilte Shining noe av sitt nye materiale, godt blandet med gamle slagere. Bandets beskrivelse av sin egen musikalske utvikling viste seg også på scenen denne kvelden, der det nye materialet låt som det mest aggressive jeg har sett av Shining så langt - lydbildet er massivt og ligger, i denne skribentens ører, godt inne i det metal-land, samtidig som Shinings signatur ikke har forsvunnet i prosessen.

Om inspirasjonskilder

Listen av inspirasjonskilder for Shining er lang og allsidig. En av de, for meg, mest påfallende og interessante inspirasjonskildene som bandets frontfigur er blitt sitert på flere ganger er de klassiske samtidskomponistene Olivier Messiaen og György Ligeti.

- Jeg vet ikke helt hvordan det der skjedde, humrer Munkeby når jeg spør ham om samtidskomponistenes rolle i komposisjonsarbeidet hans, kanskje det sto i et presseskriv ellernoe. Men, spesielt Messiaen var veldig viktig for meg når jeg skrev låter til Kingdom of Kitsch og Grindstone. På den nye plata er ikke inspirasjonen like tydelig, den har nok blitt mer inkorporert i det musikalske uttrykket.

En annen artist som har dukket opp som en viktig kilde for inspirasjon for Shining de siste åra er King Crimson, og bandet har også covret Crimson-klassikeren 21st Century Schizoid Man, både live og på Rune Grammofons glimrende samler Money Will Ruin Everyting II, og det var også denne låta som avsluttet settet på Hulen denne torsdagskvelden.

Shinings sound ligger i dag langt fra både King Crimson og ikke minst Messiaen, men spor av både de to og mange andre artister fra mange ulike sjangre er tilstede i Munkebys komposisjoner. Allsidigheten i inspirasjonskilder trekker Torstein Lofthus frem som en av styrkene ved at musikerne i Shining alle sammen kommer fra en akademisk bakgrunn.

- At alle sammen har jobbet sammen med studenter på rock- jazz- og klassisk på høgskolen har nok helt klart vært med på å påvirke hvordan Shining låter i dag, avslutter Torstein Lofthus.

Så avslutter de måltidet og tusler avgårde til 40-årsjubilantens Hulens scene og steller i stand et lurveleven som gjør at hele lokalet vibrerer. Hver eneste utgivelse fra Shining så langt har vært basert på skiftende musikalske uttrykk, og det virker som om den nye plata som nå er under unnfangelse vil fortsette denne trenden.




comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo