• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

Konsert: Sister Sonny

Rockefeller, fredag 6/8-04

Martin Hafsahl 

Del på Facebook09.08.04

Med årets Lucky Doggies friskt i minnet gikk forventningene til Sister Sonnys oppvarmingskonsert logisk nok i retning den ny-koselige 60-talls gitarpopen denne platen representerer. Samtidig eksisterte også visse forhåpninger om å få servert et par kramgoda låtar fra Bandit Lab og While Others Dance(...). At det ikke skulle bli slik, ble relativt åpenbart allerede fra begynnelsen av konserten. Uten trommis ble det sparsomt utstyrte trommesettet i front av scenen i hovedsak traktert av vokalist Pedro Carmona-Alvarez, delvis assistert av herlige ferdigprogrammerte rytmer.

Et lekent Sister Sonny, bevæpnet med med hodelykter og såpeboblepistoler, åpnet konserten med ny, eksperimenterende og underholdende elektronikk i et område mellom impovisasjon, easy listening og chillout. Bandet fylte omlag halvparten av settet sitt med nytt materiale, noe som for undertegnede resulterte i voldsomme forventninger til neste utgivelse. Ellers ble man også gledelig overrasket av plutselig flerstemt visepop, innslag av country, aggressiv skrålerock og et besynderlig gjenhør med det sterkt undervurderte instrumentet kazoo (eller var det melodica?).

Rockefeller var dekket med bord og stoler, og et sittende publikum rundt bord med levende lys viste seg vanskelig å dra med på Sister Sonnys vindskeive og eklektiske repertoar. Etterhvert kom allikevel velfortjent spontanapplaus, mellom sanger annonsert av en medbrakt engelsktalende robot-konferansier. Noe senere flesket Sister Sonny til med mer kjent materiale, både fra Lucky Doggies og litt bakover i tid. Noen hitparade ble det imidlertid aldri, og potensielt åpenbare høydepunkt med eksempelvis Leonard in Drag ble det ikke gjort plass til denne kvelden. Allikevel ble deres tilmålte tid en leken liten gledesstund som bar bud om lysere tider for oss med en forkjærlighet for et Sister Sonny i en mer sjangerkryssende utgave.

(En fyllesjuk, men meddelsom Magnet bragte også med seg særegen hygge over fjellene denne kvelden, og fikk etterhvert besøk av det mye omtalte Mannskoret på et par låter.)