Konsert: Veronica Maggio

Kroa i Bø 6.mai: Semesterets siste konsert på Kroa ble ikke den store avslutningen jeg hadde håpet på, skriver grooves Bø-korrespondent.

Relaterte sider:

Veronica Maggio

Foto: Kjell Bitustøyl for groove.no

Du må ha levd i et hull i bakken for ikke å ha fått med deg svenske Veronica Maggios Måndagsbarn og Stopp på radioen. Hennes første album Vatten & Bröd kom i 2006, men her i Norge ble hun for alvor kjent for singlene som har blitt sluppet fra andrealbumet Och Vinnaren Är... (2008). Selv oppdaget jeg musikken hennes i et lystig lag i fjor sommer, og jeg vil alltid forbinde de lette poplåtene hennes med sommer, sol og festligheter.

For tiden er Maggio ute på en aldri så liten Norgesturné (med noen stopp innom Sverige), og besøket på Kroa i Bø var det siste på konsertfronten i Telemarksbygda før sommeren. Det å toppe forrige ukes konsert med Jaga Jazzist skulle godt gjøres, og det er kanskje en utakknemlig jobb å sette punktum for vårprogrammet etter at Jaga Jazzist friska godt opp i øregangene til samtlige frammøtte forrige torsdag. Sammenligningen mellom Maggio og Jaga Jazzist er også urettferdig, jeg ser det. Men like fullt: dette ble nok ikke helt den store avslutningen som jeg hadde håpet på.

De fleste av låtene på kveldens setliste var hentet fra hennes siste plate, noe som er forståelig ettersom det er singlene herfra som har gjort henne kjent i Norge. Hun har et godt låtmateriale, og bandet – en trommis, en bassist, og to stykker som spilte ulike tangentinstrumenter – var samspilte og dyktige, de. Men det hjelper ikke all verden når alt som kan minne om gnist er fullstendig fraværende hos hovedpersonen. Nå skal det sies at Kroa ikke var fylt til randen denne torsdagskvelden, og publikum var dessuten litt tilbakeholdne. Men uansett blir det feil å skylde på publikum, og jeg ville trodd at Veronica Maggio og bandet hennes ikke ville la antall publikummere bli utslagsgivende for kvelden. Om det var det lave publikumsantallet som gjorde det eller ei; jeg kan tenke meg at hun har hatt bedre dager på jobben.

Jeg kan ikke huske å ha vært på en så kort konsert på Kroa siden jeg led meg gjennom Donkeyboy i november. Veronica Maggios opptreden varte i overkant av én time, og det var ikke satt av mye tid til å sjarmere publikum, for å si det sånn. Høflighetsfrasene mellom låtene ble aldri mer enn nettopp høflighetsfraser, og til tross for anekdoter om de blåøyde og troskyldige tekstene tror jeg at jeg kunne telle antall smil på én hånd. Sånn sett gjorde Josefin Lindstöm i bandet en adskillig bedre innsats enn Maggio selv; hun har glimt i øyet, og trakterer tangentene godt. Hovedpersonen selv spiller låt etter låt, den ene mer tam og sjelløs enn den andre. Kvelden inneholdt godlåter som 17 år, Gammal Sång, Dumpa Mig og Stopp, som alle gjør seg godt på plate, men live ble det ikke det helt store. Maggio synger rent og pent, men blottet for futt og liv.

Alt i alt ble det en litt slapp kveld fra Veronica Maggio. Nest siste låt (Stopp) var riktignok energisk, og på V For Vendetta ble vi at på til servert en liten solo fra den sjarmerende dama på tangenter. Men selv om Veronica Maggio er søt, så var hun dessverre ikke spesielt sjarmerende eller underholdende denne torsdagskvelden.


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Windir - Valfar, Ein Windir

(Tabu)

Valfar, Ein Windir er en fin og verdig oppsummering av Windirs så alt for korte karriere.

Flere:

M.I.A. - Maya
Mats Eilertsen - Flux