RJD2, Blå 7. oktober 2010

Den mytfiserte undergrunnsprodusenten tok et dansesvett Blå med storm, og det uten å spille et eneste instrument.

Relaterte sider:

RJD2

Foto: Bjørnar Håland

Jeg glemmer aldri den følelsen jeg fikk da min kompis Viggo på slutten av 90-tallet gikk til investering av turntables. Hvordan vi brukte kveld etter kveld til å forsøke å forstå hvordan man lagde glidende overganger, scratching og pitche. Der og da føltes det fryktelig meningsfullt å forsøke å sette sammen ulike lydspor på en velbalansert måte, selv om hverken han eller jeg ble spesielt gode til noe av det.

Og man kan jo igrunn spørre seg hva i alle dager en konsert med en turntable-artist faktisk innebærer. Da jeg spilte RJD2 for en bekjent av meg på jobben, og forklarte at all musikken han lager er basert på andres, forsto han ingenting - så hva er det egentlig HAN gjør? var reaksjonen. Det fikk meg til å tenke at han burde ha vært med meg på Blå denne torsdagen for å se svaret i live-utfoldelse.

Utstyrt med en veske full av plater, en laptop for å overføre bilder til en prosjektor, turntables og en sampler, var RJD2 et svært populært mål for mange denne aftenen. Blå var fylt til randen av mennesker som nylig eller tidligere har oppdaget magien i RJD2s univers - men uten noen som helst form for backup-rappere, vokalister eller instrumenter: Hva skulle egentlig denne artisten gjøre?

Mitt førsteinntrykk av konserten var at å være til stedet var som å være hjemme i stua med grusomt fett anlegg skrudd til maks. Jeg forflyttet meg derfor lengre frem i lokalet, hvor jeg etter hvert karret meg til en plass hvor jeg så RJ svært godt. Hastigheten mannen holdt mellom de ulike stasjonene av platespillere, mikrofon, platebag og sampler denne kvelden var intet mindre enn imponerende. Man kan si mye rart om vanskeligheten av å holde en bassgitar gående gjennom en hel konsert, men det vil neppe bli like teknisk avansert som dette. Via prosjektor fikk et ellevilt publikum se nærbilder av hvordan RJ bruker sampler for å skape lyd, og følelsen av å lytte til en cd forsvant relativt raskt i det man så hvor ofte DJ-en måtte bytte plater for å kunne spille. Kun avbrutt av noen raske pauser for omprogrammering og smalltalk med publikum, spilte RJD2 nesten uten stans, og etter hvert var det svært få som sto i ro under denne konserten.

Det vanskeligste jeg og Viggo gjorde var å få til den glidende overgangen mellom låtene, slik at man ikke merket at man byttet sang i det hele tatt. RJD2s skle unna som en hvilken som helst DJ-set hvor vedkommende bak platespilleren stort sett bare bytter platene. Men RJD2 spilte ikke bare plater, han mikset de for oss live og opptreden på Blå var igrunn så avansert og profesjonelt utført at man må på et eller annet tidspunkt ha stått bak et turntable for å forstå hvor vanskelig dette livesettet var å gjennomføre.

For de som ikke hadde det, kom det en endeløs rekke med beats fra lydanlegget, som til tider sendte entusiasmen gjennom taket hos publikum. Og når den obligatoriske stanken av gress fra hip-hop konserter kom sivende gjennom et allerede dansesvett Blå - visste alle at ingen burde eller ville bli kastet ut for dette.


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Fra Lippo Lippi - In Silence And Small Mercies - The Early Years

(Rune Arkiv)

To nedstøvede kulturskatter til glede for musikkhistorisk interesserte, eller nytere av goth og post-punk.

Flere:

Sade - Lovers Live
Monster Mike Welch - Cryin' Hey!